Hopp til innhold

Utvidet genetisk database hjelper rehabiliterte leopardskilpadder tilbake til riktig område

Leopard tortoise in Karoo National Park, South Africa
Naturvern · Forvaltning

Ville dyr som havner på rehabiliteringssentre blir ikke alltid funnet i nærheten av området de opprinnelig kommer fra. Hos leopardskilpadde (Stigmochelys pardalis) kan utsetting i feil region føre til at bestander med ulik genetisk historie blandes. En studie publisert 21. mars 2026 viser hvordan en utvidet genetisk referansedatabase kan brukes til å redusere denne risikoen.

Forskerne la 50 nyprøvetatte ville skilpadder fra Sør-Afrika og Eswatini til en eksisterende referansedatabase, som dermed omfattet 320 ville individer. De sammenlignet variasjon i mikrosatellittmarkører — korte, repeterte DNA-områder som kan variere mellom bestander — med 50 skilpadder ved rehabiliteringssenteret FreeMe Wildlife. Det geografiske opphavet til disse dyrene var ukjent.

Bare én skilpadde tilhørte den lokale genetiske gruppen

Bare én av de 50 skilpaddene matchet den genetiske gruppen som er hjemmehørende i KwaZulu-Natal. De øvrige 49 tilhørte genetiske grupper fra andre områder eller hadde blandet opphav. Forfatterne konkluderer med at alle unntatt én hadde opphav utenfor KwaZulu-Natal, og at enkelte var blitt flyttet hundrevis eller over tusen kilometer. Det viser hvorfor det kan være problematisk å slippe alle rehabiliterte skilpadder ut i nærheten av rehabiliteringssenteret.

Genetiske grupper og utsettingssteder for leopardskilpadder i det sørlige Afrika
Genetiske grupper av leopardskilpadde i Sør-Afrika, med et detaljkart over Eswatini og KwaZulu-Natal; hvite stjerner viser utsettingssteder. Figur 1 fra Armstrong et al. (2026), CC BY 4.0.

Genetikken ga et egnet utsettingsområde for 32 skilpadder

Den genetiske analysen gjorde det mulig å plassere 32 av de 50 skilpaddene i en bestemt genetisk gruppe med stor nok sikkerhet til at forskerne kunne velge et passende utsettingsområde. Hos de resterende 18 var det genetiske opphavet så blandet at et egnet område ikke kunne bestemmes med tilstrekkelig sikkerhet.

Da studien ble publisert, var 27 av skilpaddene satt ut i naturen. Alle unntatt én gjennomgikk en seks måneder lang gradvis utsetting. Det innebærer at dyrene først får tid til å venne seg til området ved utsettingsstedet før de lever helt fritt.

Utsettingsvalgene viser hvordan bevaringsgenetikk kan brukes i praksis. Genetiske forskjeller mellom bestander kan være viktige selv om alle dyrene tilhører samme art. Kunnskap om hvor et individ sannsynligvis kommer fra kan redusere risikoen for å blande ulike bestander og gjøre rehabilitering mer nyttig for langsiktig bevaring.

Kilder og bildekreditering

  1. Armstrong, A. J., Kropff, A. S., Kotze, A., Whitehead, W., Goosen, E., Ihlow, F., Monadjem, A., Padidar, S., & Vamberger, M. (2026). Back Home: first successful geographical assignment of rehabilitated leopard tortoises Stigmochelys pardalis using a conservation genetic database. Conservation Genetics, 27, 41. https://doi.org/10.1007/s10592-026-01773-y

Bilde: Bernard DUPONT — leopardskilpadde i Karoo nasjonalpark i Sør-Afrika; illustrasjonsbilde. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Leopardskilpadde Stigmochelys pardalis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.