Hopp til innhold

Slutten av gjerdesmettens vårtrekk kom 5,7 dager tidligere over 60 år

Eurasian wren perched in vegetation

Den siste fasen av vårtrekket hos gjerdesmett (Troglodytes troglodytes) langs den sørlige Østersjøkysten flyttet seg 5,7 dager tidligere mellom 1964 og 2023. En 60-årsstudie fra ringmerkingsstasjonen på Hel-halvøya nord i Polen fant ingen tilsvarende langtidsendring i starten av trekket, mens medianen flyttet seg 2,2 dager tidligere uten at endringen var statistisk signifikant.

Studien, publisert 13. april 2026, undersøkte datoene da henholdsvis 10, 50 og 90 % av sesongens gjerdesmetter hadde passert stasjonen. Fuglene som overvåkes ved Hel tilhører hovedsakelig nordlige og nordøstlige hekkebestander som beveger seg mellom Fennoskandia, Baltikum og nordvestlige Russland og vinterområder lenger sør og vest i Europa.

Vær måneder tidligere hang sammen med trekktidspunktet

Forskerne sammenlignet trekktidspunktet med temperatur og nedbør under tidligere deler av årssyklusen i fire regioner av Europa. Sammenhengene varierte både mellom regioner og mellom ulike faser av trekket. Starten av trekket kom tidligere etter varme vintre og vårer i Sentral-Europa, men senere etter varme vårer i Sørvest-Europa. Medianen kom tidligere etter varme vårer i Sentral-Europa og varme høster i Sørvest-Europa, men senere etter varme vintre i Sør-Europa. Slutten kom tidligere etter varme høster i Nord- og Sørvest-Europa, men senere etter varme vårer i Sørvest-Europa. Den samme typen vær hadde dermed ikke én ensartet virkning langs hele trekkruten.

Også nedbør ga etterslepseffekter som varierte mellom trekkfasene. Starten kom senere etter våte høster i Nord-Europa og våte vårer i Sør-Europa, men tidligere etter våte høster i Sør-Europa. Medianen kom senere etter våte vintre og vårer i Sentral-Europa. For sluttfasen hang våte vintre i Sentral-Europa og mye nedbør sent på sommeren eller om høsten i Nord-Europa sammen med senere passering. Mye nedbør tidlig på sommeren i Nord-Europa, om våren i Sentral-Europa og om vinteren i Sørvest-Europa hang derimot sammen med en tidligere slutt, mens våte vårer i Sør-Europa forsinket den. Forfatterne foreslår at noen av forskjellene kan skyldes regionale virkninger av nedbør på mattilgang, kroppstilstand og sammensetningen av den trekkende bestanden.

Etterslepseffekter virker på tvers av store deler av Europa

Forfatterne tolker mønsteret som at trekktidspunktet ved Østersjøkysten gjenspeiler forhold fuglene har møtt lenge før de kommer dit. De foreslår at temperatur og nedbør kan påvirke mattilgang, kroppstilstand, trekkdistanse og andelen ungfugler i den trekkende bestanden, og dermed gi etterslepseffekter som varer på tvers av årstider.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.