Grågjessenes rop gir hint om hvem som letter sammen

Ropene som kommer når en flokk grågjess skal til å lette, kan gi informasjon om hvorvidt flokken drar, og hvem som blir med. I en frittlevende bestand med 133 grågjess (Anser anser) observerte forskerne naturlige forsøk på å starte gruppeflukt. De registrerte hvilke individer som ropte, hvilken roptype de brukte, om avgangen lyktes, og størrelsen og sammensetningen på gruppen som lettet. Studien er et preprint som ennå ikke er fagfellevurdert.
Ulike rop hang sammen med ulike utfall
Både antallet og identiteten til dem som ropte, hang sammen med hvordan gruppeflukten gikk. Når flere individer brukte ropet forskerne kalte «Locomotion», var det større sannsynlighet for at avgangen lyktes, og flere gjess fløy sammen. Gruppene omfattet både familiemedlemmer og gjess utenfor initiativtakerens familie.
Flere individer som brukte «Pre-flight»-rop, hang også sammen med større sannsynlighet for at flokken kom seg av gårde. Sammenhengen med størrelsen på flygruppen var svakere. Avgangen lyktes oftere når familiemedlemmer av initiativtakeren svarte med rop.
Forfatterne tolker mønsteret som at gjessene vurderer hver for seg om de skal fly: Ropene kan gi et inntrykk av hvor mange i flokken som vil dra, og om partner eller familiemedlemmer svarer. At avgangen oftere lyktes når familien svarte, passer med forfatternes tolkning av at gjessene kan prioritere å holde seg nær partner og familie, samtidig som flere «Locomotion»-rop hang sammen med større flygrupper. Siden forskerne observerte naturlige avgangsforsøk og ikke manipulerte ropene, viser funnene sammenhenger, ikke at ropene i seg selv får gjessene til å lette.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



