Hopp til innhold

20 av 21 GPS-merkede grågjess trakk, men fire skiftet strategi mellom år

Greylag Goose in Moenchbruch nature reserve, Germany

20 av 21 GPS-merkede grågjess (Anser anser) rundt Neusiedlersjøen trakk minst ett av årene de ble fulgt, mens bare ett individ forble stasjonært gjennom hele sin sporingsperiode. Trekket var likevel ikke helt fastlåst: fire gjess skiftet mellom trekkende og stasjonær atferd fra ett år til et annet.

Studien fulgte ville grågjess fra 2018 til 2025 i og rundt Neusiedler See–Seewinkel nasjonalpark, som ligger på grensen mellom Østerrike og Ungarn. Grågås regnes som en delvis trekkende art, noe som betyr at både trekkfugler og individer som blir i samme region året rundt kan finnes i den samme bestanden. Forskerne ville finne ut hvor stabile disse individuelle strategiene faktisk var.

GPS-data viste både stabilitet og fleksibilitet

Til sammen 29 gjess fikk GPS-sendere, mens 21 hadde nok data til de endelige analysene. Disse ga 57 kombinasjoner av individ og år. Posisjonen ble normalt registrert hvert 15. til 30. minutt, slik at forskerne kunne følge hele årsforløpet i stedet for bare å registrere fuglene på enkelte raste- eller overvintringsplasser.

For å skille trekkende og stasjonære år kombinerte forskerne flere mål. Ett av dem var netto kvadrert forflytning, som beskriver hvor langt fuglen befinner seg fra utgangspunktet gjennom året. I tillegg brukte de størrelsen på leveområdet, tydelig rettede bevegelsesetapper, hastighet og distanse. Et nytt sammendragsmål tok hensyn til både hvor langt og hvor lenge gåsa oppholdt seg borte fra hekkeområdet, slik at svært ulike årsforløp kunne sammenlignes.

Blant de undersøkte fuglene var trekkatferd klart vanligst. 20 av 21 individer viste trekkatferd, mens bare ett individ forble stasjonært i alle årene det ble fulgt. Fire individer skiftet derimot klassifisering mellom år. Delvis trekk viste seg dermed både som forskjeller mellom individer og som fleksibilitet hos enkelte av de samme fuglene.

Vinterområdene strakte seg fra Tyskland til Sardinia

Trekkfuglene fulgte heller ikke én felles rute eller overvintret i samme område. Det var store individuelle forskjeller i distanse, tidspunkt og bevegelsesmønster, og vinterområdene strakte seg langs en bred nord–sør-gradient fra Tyskland til Sardinia.

Det viser hvorfor «trekkfugl» ikke beskriver én bestemt strategi. To gjess kan begge forlate hekkeområdet, men likevel være svært forskjellige i hvor langt de flyr, hvor lenge de er borte og hvor vinteren tilbringes. Ved å kombinere flere bevegelsesmål kunne studien bevare denne variasjonen i stedet for å presse alle årsforløp inn i ett enkelt mønster.

Delvis trekk kan være stabilt uten å være fastlåst

De fleste individene som ble fulgt gjennom flere år var stabile i om de trakk eller ikke. Det støtter at individuelle trekkstrategier kan vare over tid. De fire skiftene viser samtidig at strategien ikke er uforanderlig.

Studien fastslår ikke én bestemt miljømessig eller fysiologisk årsak til skiftene. Den beskriver derimot bevegelsesmønsteret som senere kan sammenholdes med blant annet vær, sosial status, kroppstilstand eller endringer i mattilgang. På bestandsnivå består bildet derfor av høy individuell stabilitet, store forskjeller mellom trekkende fugler og nok fleksibilitet til at enkelte gjess kan endre strategi fra år til år.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Grågås Anser anser Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.