Hopp til innhold

Gråspurver ved industriområder i Kosovo hadde høyere nivåer av tungmetaller og endringer i blod og testikkelvev

Male house sparrow perched among branches
Forskning · Fysiologi

En artikkel fra 2026 som samlet flere biologiske mål hos gråspurv (Passer domesticus), fant at fugler fra industriområdene Mitrovica og Drenas i Kosovo hadde større tungmetallbelastning og samtidige endringer i blod, plasmabiokjemi og testikkelvev sammenlignet med fugler fra det landlige referansestedet Ujmir. Analysen omfattet 60 voksne hanner, 20 fra hver lokalitet.

Artikkelen samler målinger fra en serie beslektede undersøkelser, der fuglene fra alle tre lokalitetene ble prøvetatt i samme del av sesongen. Forskerne målte bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), nikkel (Ni) og sink (Zn) i bløtvev og i lårbein og skinnebein. Metallmålingene ble deretter vurdert sammen med blodverdier, plasmaenzymer og histologiske undersøkelser av testiklene.

Mer bly, kadmium og nikkel ved industriområdene

Konsentrasjonene av bly, kadmium og nikkel var tydelig høyere i vev fra fuglene ved industriområdene enn ved referansestedet. Mønsteret varierte mellom metaller og vevstyper. Lårbein og skinnebein var særlig viktige lagringssteder for bly og sink over lengre tid, i tråd med at enkelte metaller kan bli værende i mineralisert vev.

Forfatterne diskuterer ulike eksponeringsveier ved de to industriområdene. I Mitrovica mener de at bly i stor grad kan ha blitt tatt opp gjennom forurenset føde som fuglene finner på bakken, på fortau, ved avfall og i overflatevann, i tillegg til små gruspartikler de svelger. Opptak gjennom luftveiene kan også bidra, men bly- og sinksmelteverket har vært stengt siden 2000. Forfatterne vurderer derfor opptak gjennom fordøyelsessystemet som den mest sannsynlige hovedveien under dagens forhold. De høye nikkelnivåene ved Drenas passer med områdets nikkelindustri.

Blodverdier og plasmaenzymer endret seg samtidig

Forskjellene i fysiologiske mål var tydelige. Sammenlignet med Ujmir var gjennomsnittlig antall røde blodceller omtrent 25 % lavere i Drenas og 19 % lavere i Mitrovica. Hematokrit – andelen av blodvolumet som består av røde blodceller – var rundt en tredel lavere ved begge industriområdene. Antallet hvite blodceller gikk motsatt vei og var omtrent 50–60 % høyere; disse cellene inngår i immun- og betennelsesreaksjoner.

Også plasmabiokjemien viste tydelige forskjeller. Aktiviteten til enzymet AST var omtrent 2,7 ganger høyere i Drenas og 3,2 ganger høyere i Mitrovica enn ved Ujmir. AST finnes inne i flere vev, blant annet lever og muskulatur, og høyere aktivitet i blodet kan tyde på cellestress eller vevsskade uten i seg selv å vise hvilket organ som er berørt. Aktiviteten til ALT og ALP var også høyere ved industriområdene, mens mengden totalt plasmaprotein var lavere. Forfatterne tolker helheten som tegn på fysiologisk stress og forstyrrelser som berører bloddannelse, betennelsesreaksjoner, stoffskifte og lever- eller annen vevsfunksjon. De påpeker at både fangststress og årstid kan påvirke antallet hvite blodceller, men prøvene fra alle tre lokalitetene ble tatt i samme tidsperiode.

Testikkelvevet viste degenerative forandringer

Mikroskopiske undersøkelser viste markerte forskjeller i testiklene. Fuglene fra Mitrovica hadde forstyrret struktur i de seminiferøse tubuli – sædkanalene der sædceller utvikles – samt nekrose, utvidede mellomrom mellom sædkanalene og avskalling av det spermatogene epitelet. Enkelte tubuli inneholdt få sædceller, og kjønnsceller viste apoptose og karyopyknose, der cellekjernen trekker seg sammen ved celleskade. Fuglene fra Drenas hadde lignende nekrotiske og degenerative forandringer, blant annet færre kjønnsceller. Ved Ujmir var testikkelstrukturen derimot normalt organisert, med velutviklede lag av sæddannende celler og mange sædceller.

Forfatterne tolker forandringene ved industriområdene som svekket spermatogenese knyttet til langvarig miljøforurensning og mener at vedvarende eksponering, særlig for bly og kadmium, kan redusere reproduksjonskapasiteten. Studien undersøkte testikkelvev og spermatogenese, ikke hekkesuksess eller reproduksjonsresultat direkte.

Ved å kombinere metallnivåer i vev med blodverdier, biokjemi og reproduksjonsvev viser artikkelen hvorfor gråspurv kan fungere som en lokal bioindikator. Arten lever tett på mennesker og bruker forholdsvis små leveområder, slik at biologiske responser hos fuglene kan sammenholdes med lokal industriforurensning i stedet for at vurderingen bare bygger på metallmålinger i miljøet.

Kilder og bildekreditering

  1. Millaku, L., Letaj, K., & Imeri, R. (2026). Heavy metal accumulation and physiological responses in Passer domesticus from industrial areas of Kosovo. Journal of Ecological Engineering, 27(8), 289–302.Primary peer-reviewed CC BY 4.0 article, published 1 July 2026. The paper integrates tissue metal accumulation, hematology, plasma biochemistry and testicular histology in 60 adult male house sparrows from Mitrovica, Drenas and the rural reference site Ujmir, drawing on a series of related investigations sampled during the same seasonal period.

Bilde: Hobbyfotowiki — voksen gråspurvhann på Amrum i Tyskland, 10. april 2019; Wikimedia Commons; CC0 1.0. Representativt bilde, ikke en av fuglene i Kosovo-studien. · CC0 1.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gråspurv Passer domesticus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.