Hopp til innhold

Hoggormgift skilte seg lite mellom hanner og hunner

European adder coiled on forest floor
Forskning · Molekylærbiologi & biokjemi

En studie av fangenskapsoppdrettede hoggormer (Vipera berus) med opphav i Nord-Bayern, Tyskland fant at giften hos voksne hanner og hunner var svært lik både i sammensetning og biologisk aktivitet. Forskerne sammenlignet gift fra seks hanner og seks hunner, og slo prøvene sammen etter kjønn før de gjennomførte proteinanalyser og funksjonelle tester.

Slangegift kan variere innen samme art med blant annet geografi, alder og årstid. Studien undersøkte om kjønn er en annen viktig kilde til variasjon hos hoggorm, en art der hanner og hunner blant annet skiller seg i gjennomsnittlig størrelse og utseende.

Fire toksinfamilier dominerte begge giftprøvene

Proteinanalyser med elektroforese, kromatografi og massespektrometri ga svært like giftprofiler for hanner og hunner. Fire toksinfamilier — fosfolipaser A2, serinproteaser fra slangegift, C-type-lektiner og metalloproteinaser fra slangegift — utgjorde til sammen mer enn 95 % av den relative mengden toksinfamilier i de analyserte prøvene.

Forskerne testet også protease- og fosfolipase A2-aktivitet, påvirkning på pattedyrcellers levedyktighet og flere deler av blodkoagulasjonen. Gift fra hanner og hunner ga svært lik aktivitet i disse testene. Begge prøvegruppene viste sterk trombinlignende og plasminlignende aktivitet. Her virker trombinlignende aktivitet i retning av fibrindannelse og koagulasjon, mens plasminlignende aktivitet virker motsatt ved å bryte ned fibrin. De målte forskjellene mellom kjønnene var små.

Lite tegn til en tydelig kjønnseffekt

Forfatterne konkluderer med at resultatene ikke tyder på noen betydelig kjønnsbasert variasjon i giften hos de undersøkte hoggormene. Små forskjeller i intensiteten til enkelte proteinbånd ble vurdert som mer forenlige med individuell variasjon som allerede er kjent hos arten enn med en tydelig forskjell mellom hanner og hunner. Mengden tørrgift varierte fra under 1 til over 9 mg mellom individer. Hunnene var i gjennomsnitt større og ga vanligvis mer gift, og giftmengden hadde en tendens til å øke med kroppsstørrelsen. Disse forskjellene ga seg ikke utslag i en tydelig kjønnsforskjell i den sammenslåtte giftens sammensetning eller aktivitet.

Kilder og bildekreditering

  1. Schulte, L., Engelhardt, M., Eichberg, J., Cabrera-Orefice, A., Wölfel, H., Damm, M., Avella, I., Kreuels, B., Hardes, K., Eble, J. A., Vilcinskas, A., & Lüddecke, T. (2026). Comparison of proteomes and biofunctional properties of male and female common adder (Vipera berus) venoms. Biochimie, 244, 40–53. https://doi.org/10.1016/j.biochi.2026.01.018Primary peer-reviewed study, first published online 4 February 2026. Venom from six captive-bred adult males and six captive-bred adult females originating from northern Bavaria was pooled by sex and showed highly similar proteomic profiles and bioactivity; four toxin families accounted for more than 95% of relative toxin-family abundance.

Bilde: Benny Trapp / Wikimedia Commons — hoggorm (Vipera berus); representativt artsbilde, ikke en av slangene som ble prøvetatt i den tyske giftstudien. · CC BY 3.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Molekylærbiologi & biokjemi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hoggorm Vipera berus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.