Vanntriel

Vanntriel (Burhinus vermiculatus) er en mellomstor afrikansk vadefugl i trielfamilien, omtrent 38–41 cm lang og med en vekt på rundt 280–430 g. Den brunspettede fjærdrakten gir svært god kamuflasje, mens de store gule øynene er godt tilpasset et hovedsakelig nattaktivt liv. Arten har et kraftig nebb, lange bein og tydelig fortykkede ankelledd, et trekk som har gitt trielene det engelske navnet «thick-knees».

Der utbredelsen overlapper, kan den forveksles med flodtriel (Burhinus senegalensis) og eurasisk triel (Burhinus oedicnemus). På den sammenfoldede vingen har vanntrielen et bredt lysegrått felt med en smal hvit stripe over og en mørkere stripe over den hvite. Flodtrielen mangler den tydelige hvite stripen, mens eurasisk triel har en hvit stripe med mørke bånd både over og under.

Vanntrielen er sterkt knyttet til vann og finnes langs elvebredder, innsjøstrender, dammer, estuarier, mangrover og andre våtmarker med åpne partier, sandbanker eller skjermede kantsoner. Arten bruker både ferskvann og kystnære miljøer og kan også finnes ved menneskeskapte reservoarer der egnede bredder fortsatt finnes. Selv under næringssøk holder fuglene seg vanligvis nær vann og finnes typisk innenfor omtrent én kilometer.

I motsetning til mange vadefugler er den ikke begrenset til åpne mudderflater. Fuglene hviler ofte blant vegetasjon, steiner, drivved eller annet skjul helt inntil vannet, der den kryptiske fjærdrakten gjør dem vanskelige å oppdage på dagtid.

Dietten består hovedsakelig av smådyr som tas på eller nær bakken. Insekter som vannbiller, gresshopper og termitter er viktige, sammen med krabber og andre krepsdyr, bløtdyr, mark, tusenbein og andre virvelløse dyr. Frosker, rumpetroll, små reptiler og enkelte småfisk kan også bli tatt.

Mesteparten av næringssøket skjer fra skumring og gjennom natten mens fuglene går rolig langs strandsoner og våtmarkskanter og plukker byttedyr fra bakken og de grunneste vannpartiene.

Vanntrielen er hovedsakelig nattaktiv. På dagtid hviler den vanligvis stille nær vann og kan sitte nesten urørlig fram til aktiviteten øker mot skumringen. Den ses likevel oftere i dagslys enn mange andre trieler, særlig på rolige steder med lite forstyrrelse.

Fuglene ses vanligvis alene eller i par og kan av og til søke næring i små grupper. Om natten avslører de seg ofte med kraftige, langt hørbare fløytelignende rop selv når fuglene selv er vanskelige å få øye på.

Hekketiden varierer gjennom utbredelsesområdet og følger ofte lokale regnperioder og vannforhold. Vanntrieler danner monogame par og hekker på bakken, vanligvis nær vann. Reiret er lite mer enn en grunn grop og kan ligge ved et tydelig objekt som drivved, en busk eller avføring fra større dyr.

Det legges vanligvis ett til tre godt kamuflerte egg, og begge foreldrene deltar i rugingen. Inkubasjonstiden er omtrent 22–25 dager. Den kryptiske fjærdrakten hos de voksne og de spraglete eggene gjør et tilsynelatende åpent hekkested overraskende vanskelig å oppdage. Utviklingen etter klekking er dårlig dokumentert, men ungene blir trolig flygedyktige ved omkring 60–63 dagers alder.

Vanntrielen er vidt utbredt i store deler av Afrika sør for Sahara og er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Ingen kjent trussel ser ut til å påvirke arten alvorlig gjennom utbredelsesområdet.

Forstyrrelser i våtmarker, utbygging langs bredder og endringer i vannstand kan påvirke lokale bestander, mens menneskeskapte reservoarer enkelte steder kan gi nye leveområder der rolige bredder og nok byttedyr finnes.