Hopp til innhold

Hunnelger hadde større sannsynlighet for vårtrekk når vinterområdene var mer brannpåvirket

A wild yearling moose among silver-grey woodland in Atlin, British Columbia
Forskning · Økologi

Hunnelger (Alces alces) i sentrale deler av British Columbia, Canada hadde større sannsynlighet for å trekke om våren når en større del av vinterområdet var påvirket av skogbrann. Det viser en elleve år lang GPS-studie av 461 dyr i fem studieområder. Brannpåvirkning i vinterområdet var den sterkeste målte faktoren knyttet til om en hunn trakk eller forble stasjonær.

Forskerne undersøkte delvis trekk, der noen dyr beveger seg mellom tydelige vinter- og sommerområder mens andre holder seg i samme hovedområde gjennom året. De klassifiserte 836 dyreår med bevegelsesdata og sammenlignet trekk med blant annet skogbrann, hogst, veier, vegetasjon og snøforhold. Både brann de siste fem årene og brann gjennom de foregående 40 årene hang positivt sammen med vårtrekk.

Skogbrann påvirket trekkvalget, men forklarte ikke alle migranter

Blant trekkende dyreår der vinterområdet var påvirket av skogbrann, endte 76,1 % i sommerområder med mindre brannpåvirkning. Skogbrann forklarte likevel langt fra alle trekk: 79,9 % av de trekkende dyreårene hadde ingen registrert brannpåvirkning i vinterområdet. Forfatterne konkluderer derfor med at brann er en viktig del av trekkmønsteret, men at også andre forhold påvirker om den enkelte hunnen trekker.

Lengre trekk hang sammen med kalving, men ikke høyere voksenoverlevelse

Bevegelsesstrategien hang også sammen med reproduksjon. Hunner som hadde gjennomført forholdsvis lange vårtrekk året før, hadde større sannsynlighet for å kalve enn stasjonære dyr, mens kortdistansetrekkere ikke viste den samme forskjellen. Den samlede voksenoverlevelsen skilte seg ikke tydelig mellom trekkende og stasjonære dyr, men dødsårsakene gjorde det: trekkende dyr døde oftere av predasjon, mens helserelaterte dødsfall var vanligere blant stasjonære dyr.

Forfatterne mener økende brannaktivitet kan endre balansen mellom trekk og stasjonær atferd, men at virkningen kan avhenge av hvor brannene oppstår. Brann i vinterområder kan gjøre trekk mer fordelaktig, mens omfattende brann i sommerområder kan redusere tilgangen på mindre påvirket sesonghabitat. De anbefaler derfor å følge endringer i trekkstrategier samtidig med utviklingen i skogbrannaktivitet.

Kilder og bildekreditering

  1. Koetke, L. J., Johnson, C. J., Hodder, D. P., Anderson, M., & Horn, C. (2026). Mechanisms and impacts of migration by moose: The role of wildfire. Ecological Applications, 36(5), e70291.Primary peer-reviewed article, first published online 14 August 2026. GPS data from 461 female moose across five central British Columbia study areas showed that wildfire disturbance in winter ranges was the strongest measured factor associated with spring migration. The article also reports links between migration distance and parturition, no clear effect of movement strategy on adult survival probability, and differences in causes of mortality.

Bilde: Vill ung elg (Alces alces) i skog nær Atlin i British Columbia, Canada, 26. mai 2006. Foto: Jo Ohara. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 3.0. Representativt bilde fra British Columbia; ikke et dyr eller studiested fra undersøkelsen. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.