Hunner av låvesvale med lengre stjert hadde oftere partnere utenfor paret

Hunner av nordamerikansk låvesvale (Hirundo rustica erythrogaster) med lengre stjert hadde større sannsynlighet for å pare seg med andre hanner enn den sosiale partneren. I en studie av 47 sosiale par hang hunnenes trekk sterkere sammen med befruktninger utenfor paret enn hannenes trekk.
Låvesvaler lever i sosialt monogame par, men enkelte unger i et reir kan ha en annen far enn hunnens sosiale partner. Forskerne undersøkte om slike befruktninger utenfor paret hang sammen med fjærdrakttrekk og med hekkresultatet til begge fuglene i det sosiale paret.
Hunner med lengre stjert hadde avkom med flere hanner
Hunner som hadde befruktninger utenfor paret, hadde en tendens til å få flere flygedyktige unger i løpet av hekkesesongen. Hunner med lengre stjert hadde også avkom med et større antall hanner. På tvers av analysene ga hunnenes trekk mer informasjon enn hannenes trekk når forskerne skulle forutsi befruktninger utenfor paret for både hunner og hanner.
Fargen på hunnens strupe hang også sammen med den sosiale hannens befruktningssuksess utenfor paret. Hanner som var paret med mørkere strupede hunner, hadde flere unger utenfor paret og var genetisk far til avkom med flere hunner utenfor det sosiale paret, mens de målte fjærdrakttrekkene hos hannene selv ikke ga noen signifikant prediksjon av deres ekstra-par-suksess.
Mønsteret skyldtes ikke at hunnene la flere egg
Mønsteret skyldtes ikke at hunnene ganske enkelt la flere egg. Hunnenes fjærdrakttrekk korrelerte ikke med fekunditeten, her målt som samlet antall lagte egg, og fekunditeten hang heller ikke sammen med noen av målene på befruktninger utenfor paret. Fekunditeten var derimot positivt korrelert med det samlede antallet flygedyktige unger hunnen fikk fram, slik at eggproduksjon fortsatt bidro til den årlige reproduksjonssuksessen gjennom en annen vei.
Forfatterne tolker funnene som støtte for at befruktninger utenfor paret kan bidra til seksuell seleksjon på hunnenes fjærdrakt i denne bestanden. Studien viser ikke at lengre stjert i seg selv fører til flere genetiske fedre. Stjertlengden kan øke med alder, og nøyaktig alder var ukjent for omtrent en tredel av fuglene; blant hunnene med kjent alder hadde de eldre fuglene lengre stjert. Forfatterne påpeker derfor at alder og hekkeerfaring, hannens preferanser eller andre trekk som varierer sammen med stjertlengden kan bidra til mønsteret.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



