Hunngjøker brukte ikke boblende lyd i 282 av 284 registrerte parasitteringshendelser
Hunner av gjøk (Cuculus canorus) brukte nesten aldri den karakteristiske boblende lyden mens de la egg i vertsreir i et elleve år langt videomateriale fra Kina og Tsjekkia. Forskerne analyserte 284 registrerte parasitteringshendelser ved reir av orienttrostesanger (Acrocephalus orientalis) og trostesanger (Acrocephalus arundinaceus).
I 282 av de 284 hendelsene ble det ikke registrert noen boblende lyd under den filmede parasitteringshendelsen. Lyd ble hørt i bare to tilfeller, begge ved reir av trostesanger i Tsjekkia, og i begge kom den kort tid etter parasitteringen, etter at gjøken hadde beveget seg ut av kameraets synsfelt. Forfatterne påpeker derfor at det ikke kan fastslås helt sikkert at det var den samme hunnen som nettopp hadde parasittert reiret som ga lyden.
Gjøkene ble mobbet i begge hendelsene med boblende lyd
I begge hendelsene som var knyttet til boblende lyd, ble den parasitterende gjøken mobbet. I det ene tilfellet angrep trostesangerne gjøken; i det andre var vertene borte under parasitteringen, men en sivsanger (Acrocephalus schoenobaenus) mobbet hunnen. Forfatterne mener derfor at observasjonene ikke støtter hypotesen om at denne lyden vanligvis fungerer som et motforsvar som leder aggresjonen bort fra gjøken under egglegging.
Studien undersøkte denne foreslåtte funksjonen under naturlige parasitteringshendelser. Forskerne kombinerte langvarig videoovervåking fra to viktige vertssystemer i Europa og Asia, i stedet for bare å basere seg på forsøk med lydavspilling.
Atferden ved reiret kan begrense muligheten til å gi lyd
Forfatterne diskuterer også praktiske trekk ved eggleggingen som kan gjøre det vanskelig å gi lyd. Angrep fra vertene var ikke bare sporadiske i videomaterialet. I alle hendelsene der vertene var til stede nær den parasitterende hunnen — 67 hendelser hos orienttrostesanger og 25 hos trostesanger — angrep de gjøken, noe som gjør at hunnen må holde hodet lavt under eggleggingen. Hunnen fjernet og holdt dessuten et vertsegg i nebbet i 67 av 74 orienttrostesangerreir og 32 av 33 trostesangerreir som inneholdt egg. Det lar seg ikke kombinere med å gi den boblende lyden med åpent nebb.
Forfatterne presenterer disse observasjonene som mulige umiddelbare atferdsmessige forklaringer på hvorfor vokalisering var så sjelden under de registrerte parasitteringshendelsene. På et mer overordnet evolusjonært nivå foreslår de at den boblende lyden først og fremst kan ha funksjoner utenfor selve eggleggingen — for eksempel kommunikasjon med hanner eller territorieatferd — og at eventuelle virkninger på vertsfuglene kan være sekundære snarere enn årsaken til at lyden utviklet seg.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.