Hopp til innhold

Modeller pekte ut iberiske fjell og Po-vassdraget som viktige rasteområder for britiske gjøker

Male common cuckoo perched on a lichen-covered branch in Portugal
Forskning · Økologi

Satellittspor fra gjøk (Cuculus canorus) som hekker i Storbritannia ble brukt til å modellere hvilke miljøforhold som kjennetegnet rast, og hvor sannsynlige rasteområder lå langs de to hovedrutene fuglene bruker under høsttrekket gjennom Europa. Studien, publisert 4. august 2026, analyserte sporingsdata fra 88 voksne hanner som fikk satellittsendere mellom 2011 og 2021.

Fuglene fulgte enten en vestlig rute gjennom Den iberiske halvøy eller en østlig rute gjennom Italia og Balkan før de fortsatte mot vinterområdene i Sentral-Afrika. Forskerne modellerte rasteplassene opp mot 13 variabler for klima, habitat, topografi og menneskelig påvirkning, og testet også hvordan det beregnede mønsteret av rasteområder endret seg under ulike tørkeforhold.

Vestlige fugler foretrakk kjøligere områder med mindre tørke

På den vestlige ruten var sannsynligheten for rast høyest i kjøligere, halvtørre til halvfuktige områder med lite nylig tørke. Både lavland og høyereliggende områder ble foretrukket framfor mellomliggende høyder. De geografiske modellene pekte særlig ut fjellområder på Den iberiske halvøy som viktige rasteområder, i tillegg til brede områder i nordvestlige og sentrale deler av Frankrike.

Nylig tørke var en av de sterkere forklaringsvariablene langs denne ruten. I 2015, da kortvarig tørke var sterkest i trekkperioden, var både utbredelsen og sannsynligheten for beregnede vestlige rasteområder lavere enn i 2021, som hadde lite tørke. Forfatterne peker derfor på økende tørke og ariditet på Den iberiske halvøy som en utfordring for disse trekkområdene.

Po-vassdraget skilte seg ut på den østlige ruten

Gjøker på den østlige ruten hadde sterkest tilknytning til varierte landskap, og lavland og høyereliggende områder ble foretrukket framfor mellomliggende høyder. Po-vassdraget i Nord-Italia pekte seg ut som et særlig viktig rasteområde, mens modellene også framhevet mindre områder i sentrale Frankrike, Benelux, Slovenia, Kroatia og langs Adriaterhavskysten.

Kortvarig tørke endret ikke den beregnede østlige rastefordelingen vesentlig. Modellene for 2019, året med det høyeste målet på mer langvarig tørke, viste derimot en tydeligere reduksjon i både omfang og sannsynlighet for rasteområder sammenlignet med 2014, da dette langtidsmålet for tørke var lavt. Forfatterne foreslår derfor at langvarig eller oppsamlet tørke kan påvirke påliteligheten til østlige rasteområder på en annen måte enn det kortvarige tørkesignalet på den vestlige ruten.

Jaktfare var viktig i modellen, men ikke spesifikk for gjøk

Jaktfare var blant de sterkeste forklaringsvariablene i modellen for den østlige ruten, og flere viktige rasteområder sammenfalt med områder med høy beregnet risiko. Forfatterne understreker imidlertid at risikolaget gjaldt små trekkfugler generelt og ikke skilte mellom lovlig og ulovlig jakt. Det kan derfor ikke brukes til å tallfeste en direkte, gjøkspesifikk jaktrisiko.

Modellene viser at fordelingen av rasteområder langs de to trekkrutene er knyttet til ulike kombinasjoner av klima, habitat og topografi. Forfatterne anbefaler rutespesifikke tiltak: å bevare halvnaturlige habitater i det sterkt jordbrukspregede Po-landskapet og prioritere egnede fjellhabitater for rast på Den iberiske halvøy, der topografisk variasjon også kan gi lokale klimatiske refugier. De anbefaler dessuten mer finmasket GPS-sporing for å finne de konkrete lokalitetene som brukes innenfor disse større områdene.

Kilder og bildekreditering

  1. Drivers of Stopover Distribution Across Two Autumn Migration Routes of a Long-Distance Afro-Palearctic Migrant, the Common Cuckoo (Cuculus canorus)Primary open-access research article first published 4 August 2026. Tracks from 88 UK-breeding male cuckoos tagged between 2011 and 2021 were modelled against 13 environmental and anthropogenic variables. Western stopovers were associated with cooler, semi-humid conditions, low recent drought and Iberian mountain regions; eastern stopovers were associated with habitat heterogeneity and highlighted the Po watershed. Predicted western stopover extent declined in the high short-term drought year 2015, while the eastern route showed a stronger reduction under prolonged drought in 2019. The authors caution that the hunting-risk layer was general to small migratory birds and not cuckoo-specific.
  2. PubMed record – Drivers of Stopover Distribution Across Two Autumn Migration RoutesIndex record confirming the e-publication date of 4 August 2026 and article details for DOI 10.1002/ece3.74083.

Bilde: Luiz Lapa — hann av gjøk (Cuculus canorus) fotografert ved Mourisca-Sado i Setúbal, Portugal, 21. mars 2023; opprinnelig publisert på Flickr og tilgjengelig via Wikimedia Commons, CC BY 2.0. Representativt artsbilde; ikke en av gjøkene som ble sporet i studien. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gjøk Cuculus canorus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.