Hvitbrystlo valgte åpnere reir senere i sesongen uten fast hann- eller hunnpreferanse
Hvitbrystlo (Anarhynchus alexandrinus) ved Gabèsbukta i Tunisia valgte gradvis åpnere reirplasser utover hekkesesongen i 2022. Av 81 naturlige reir hadde 58 — 71,6 % — lite vegetasjonsdekke, og 46 manglet vegetasjonsdekke helt. Forskerne hadde forventet at økende temperaturer kunne gjøre skygge mer attraktivt, men reir med mye dekke ble tvert imot sjeldnere senere i sesongen.
Studien undersøkte også hvem som påvirker reirvalget når et hekkeforsøk går tapt og fuglene danner nye par. Hvitbrystlo har todelt foreldreomsorg: begge kjønn ruger, hannene lager flere grunne reirgroper under kurtisen, og hunnene undersøker mulige reirplasser før eggleggingen.
De fleste reirene var åpne
Feltarbeidet foregikk ved Oued Maltine-fiskedammene nær Mahres fra 4. april til 13. juli 2022. Området består av diker med sparsom vegetasjon, der loene kan legge eggene både i helt åpne groper og på steder med vegetasjon over reiret.
Forskerne målte hvor stor del av reiret som var dekket av vegetasjon. Reir med minst 30 % dekke ble regnet som reir med mye dekke i felteksperimentet, mens resten ble plassert i gruppen med lite dekke. Bare 23 av de 81 naturlige reirene hadde minst 30 % dekke.
Jo senere eggleggingen skjedde, desto mindre vegetasjonsdekke hadde reirene, og sannsynligheten for et godt skjult reir sank gjennom sesongen. Dette gikk motsatt av forventningen om at varmere forhold senere i hekkingen skulle føre til mer bruk av skygge. Studien viser dermed en tydelig sesongendring, men fastslår ikke hva som fikk fuglene til å velge mer åpne reirplasser.
Midlertidig fjerning av partner testet hvem som styrer valget
For å skille påvirkningen fra hann og hunn gjennomførte forskerne et kortvarig partnerfjerningsforsøk med 25 par. Begge foreldrene ble fanget, eggene ble flyttet til fosterreir, og én fugl ble midlertidig holdt tilbake mens partneren ble sluppet fri. Den frie fuglen kunne deretter finne en ny partner og starte et nytt kull. Dermed kunne vegetasjonsdekket ved det nye reiret sammenlignes med fuglens opprinnelige reir. Forsøket etterlignet tap av et hekkeforsøk og ikke et normalt vellykket hekkeforløp.
Forskerne fikk nok nye reir til å sammenligne ti hanner og ti hunner. Ingen av kjønnene viste en stabil, repeterbar preferanse for hvor mye reiret skulle skjules, og hannene var ikke mer konsekvente enn hunnene. Det var heller ingen tydelig tendens til at ett av kjønnene systematisk gikk over til mer skjulte eller mer åpne reir etter det simulerte tapet.
Reirvalget var fleksibelt fra forsøk til forsøk
60 % av forsøksfuglene endret graden av reirdekke mellom det første og det neste reiret, mens 40 % ikke endret den. Retningen var heller ikke felles: noen valgte mer dekke, andre mindre.
Resultatene gir derfor ikke støtte til en enkel forklaring der hannen eller hunnen har en fast preferanse som bestemmer hvor skjult reiret skal være. Valget ser i stedet ut til å være fleksibelt og kan påvirkes av lokale forhold, samspillet mellom partnerne eller tidligere erfaringer. Studien testet ikke alle disse mulighetene direkte, men viser at reirvalget ikke kan forklares av en stabil hann- eller hunnpreferanse alene.
Atferd
Lignende nyheter
20 av 21 GPS-merkede grågjess trakk, men fire skiftet strategi mellom år
Sju år med GPS-data fra området rundt Neusiedlersjøen viste stor individuell stabilitet i trekkatferden hos grågås, men ikke…
Les saken →
Eldre svarttrosthunner brukte flere menneskeskapte gjenstander i reirene
En åtteårig studie av bylevende svarttrost i Szczecin i Polen fant at menneskeskapte reirmaterialer var vanlige og økte…
Les saken →
Rødrev og husmår delte områder, men skilte aktiviteten mer når begge var tallrike
Kamerafeller på 24 lokaliteter i det sentrale Spania viste stor romlig overlapp mellom rødrev og husmår. Døgnaktiviteten overlappet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.