Ville byttedyr utgjorde over 85 % av dietten til srilankisk leopard – indiahare var hyppigst

Ville byttedyr utgjorde mer enn 85 % av dietten hos srilankisk leopard (Panthera pardus kotiya) i telandskapet i Sri Lankas sentrale høyland. Indiahare (Lepus nigricollis) var byttedyret som hyppigst ble identifisert i avføringen og forekom i 19,8 % av prøvene der bytte kunne bestemmes. Haren var også det potensielle byttedyret som hyppigst ble registrert i studiens kameraundersøkelse på bakken.
Forskerne analyserte 107 avføringsprøver fra leopard i den øvre delen av Kelani-vassdraget, inkludert materiale samlet mellom 2017 og 2023 og et eldre materiale fra det samme landskapet. Byttedyr kunne bestemmes i 101 prøver, og minst 17 byttedyrarter ble identifisert. Kamerafelledata fra 56 lokaliteter ble brukt til å anslå relativ tilgjengelighet for mellomstore og store landlevende byttedyr.

Indiahare var hyppigst, men Muntiacus malabaricus bidro mest til biomassen
Den høye forekomsten av indiahare i dietten gjenspeilte i stor grad at haren også var svært tilgjengelig i landskapet, snarere enn tydelig positiv seleksjon. Muntiacus malabaricus forekom i 13,9 % av de bestemte avføringsprøvene, men bidro med mer enn 20 % av den beregnede konsumerte biomassen og ble tatt oftere enn tilgjengeligheten i kamerafellene skulle tilsi. Sambar (Rusa unicolor) forekom sjeldnere, men ble også tatt oftere enn kamerafellene skulle tilsi og bidro med klart mer biomasse enn forekomsten alene skulle tilsi.
Primater var en annen viktig del av dietten. Macaca sinica og Semnopithecus vetulus utgjorde samlet omkring 23 % både av bytteforekomsten og den konsumerte biomassen. Siden kamerafellene var plassert for landlevende dyr, kunne studien ikke anslå tilgjengeligheten av disse trelevende primatene og dermed heller ikke teste om leopardene selekterte dem uforholdsmessig sterkt.
Tamme byttedyr var fortsatt i mindretall
Tamme arter utgjorde samlet mindre enn 15 % av de bestemte bytteregistreringene. Hunder var vanlige i landskapet, men ble moderat unngått i forhold til den beregnede tilgjengeligheten. Tamhuskatter var sjeldne i kameradataene, men forekom oftere i dietten enn den lave tilgjengeligheten skulle tilsi; de utgjorde likevel bare en liten del av det konsumerte byttet. Geit og storfe ble ikke påvist i den analyserte dietten. Forfatterne beskriver derfor leopardene som generalistiske og opportunistiske rovdyr som fortsatt i hovedsak lever av et variert naturlig byttedyrgrunnlag i dette sterkt omformede telandskapet.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.





