Ingen pesticidrester påvist i stærprøver i studie av insektetere i jordbrukslandskap

En tysk studie av insektetende fugler og flaggermus i jordbrukslandskap fant en tydelig sammenheng mellom bruk av vannmiljøer og pesticidrester i avføring. Ingen av de analyserte stoffene ble påvist i prøver fra stær (Sturnus vulgaris), mens pesticidrester og metabolitter forekom hos tre arter med sterkere tilknytning til vann. Metabolitter er produkter som dannes når et pesticid omdannes eller brytes ned i organismer eller miljøet, og kan derfor også vise tidligere eksponering.
Studien ble først publisert på nett 26. april 2026 i Environmental Pollution. Forskerne kombinerte kjemiske analyser av avføringsprøver med detaljerte GPS-data om dyrenes bevegelser. Sporingen viste hvor sterkt hver art valgte områder rundt små vannforekomster, slik at forskerne kunne sammenligne denne habitatbruken med pesticidstoffene som ble funnet i avføringen. Dermed kunne de undersøke om rovdyr som søker næring nær vann kan eksponeres for pesticider som fraktes over på land når akvatiske insekter forlater vannet som flygende voksne.
Akvatiske insekter kan frakte miljøgifter over på land
Mange insekter lever som larver i vann før de forlater vannet som flygende voksne. Dersom vannet er forurenset av plantevernmidler fra jordbruket, kan disse insektene potensielt føre rester videre inn i næringskjeder på land når de blir spist av fugler og flaggermus.
Forskerne sammenlignet fire insektetende arter med ulike fødesøkstrategier og ulik tilknytning til vannmiljøer. Låvesvale (Hirundo rustica), taksvale (Delichon urbicum) og storflaggermus (Nyctalus noctula) viste sterkere seleksjon for vannmiljøer. Stær brukte derimot i større grad terrestriske habitater og er kjent for å spise mye terrestriske insekter.
Hos de tre mer vannknyttede artene fant forskerne pesticidrester og metabolitter fra en rekke forbindelser. Soppmiddelet prokloraz var stoffet som ble påvist hyppigst. I prøvene fra stær ble ingen av de undersøkte pesticidrestene eller metabolittene påvist.
Habitatbruken samsvarte med eksponeringsmønsteret
Forfatterne tolker forskjellene mellom artene som støtte for at bruk av vannmiljøer kan øke risikoen for eksponering for pesticider som beveger seg fra vann til land via insekter som forlater vannet som voksne. Stæren fungerer som den terrestriske kontrasten i sammenligningen: artens fødesøk var knyttet til fravær av påvisninger i de analyserte avføringsprøvene.
Dette betyr ikke at stær generelt er uten eksponering for pesticider. Studien undersøkte bestemte prøver for et avgrenset sett med forbindelser, og forfatterne retter oppmerksomheten mot sammenhengen mellom habitatbruk og akkurat denne eksponeringsveien. Andre pesticider, steder, årstider eller eksponeringsveier blir ikke utelukket av at stoffene ikke ble påvist i disse prøvene.
Studien målte heller ikke direkte toksikologiske effekter hos de undersøkte fuglene og flaggermusene. Forfatterne presenterer derfor arbeidet først og fremst som dokumentasjon av en mulig transportvei for miljøgifter gjennom næringsnettet, ikke som en studie av helseeffekter hos dyrene.
En senere rettelse endret noen stoffnavn
En rettelse publisert senere i 2026 korrigerte identiteten til flere av forbindelsene som var oppgitt i originalartikkelen og flyttet karbendazim fra kategorien dagens plantevernmidler til eldre, utfasede forbindelser. Rettelsen endret ikke det sentrale artsresultatet som er relevant her: ingen av de analyserte pesticidrestene eller metabolittene ble påvist i avføringsprøvene fra stær.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.




