Hopp til innhold

Isolerte villsvin holdt seg lokalt etter at gruppene ble fjernet

Two feral wild pigs foraging in Florida

Atten voksne hunnvillsvin (Sus scrofa) i sørøstlige Alabama i USA holdt seg i stor grad i kjente områder etter at resten av de sosiale gruppene deres ble fjernet. De spredte seg ikke umiddelbart, men endret bevegelsesmønster gradvis gjennom den neste måneden. Forløpet hang blant annet sammen med hvor stor andel voksne dyr det hadde vært i den opprinnelige gruppen. Studien ble publisert i Movement Ecology 27. august 2026.

Forskerne arbeidet i fem fylker i Alabama fra februar 2022 til mars 2023. Ved hver fangst ble én voksen hunn fra en egen familiegruppe, en såkalt sounder, utstyrt med GPS-halsbånd og sluppet fri, mens resten av gruppen ble fjernet. GPS-en registrerte posisjonen hvert 15. minutt. Analysen tok for seg de første 30 dagene etter isolasjonen, og de opprinnelige gruppene hadde bestått av mellom to og 18 dyr.

GPS-sporene viste seks bevegelsesmønstre

I stedet for å behandle alle GPS-forflytninger som samme type aktivitet brukte forskerne formen på bevegelsesbanene til å skille mellom seks overordnede bevegelsesmønstre: lokal oppholdsatferd, rundturer, delvise turer, målrettede forflytninger, vandring og utforskning. Kategoriene beskriver mønstre i posisjonsdataene, ikke atferd som ble observert direkte. Lokal oppholdsatferd innebar for eksempel korte bevegelser rundt et avgrenset område, mens vandring og utforskning beskrev friere bevegelser utover fra startområdet.

Omfattende spredning forble uvanlig

Lokale og strukturerte bevegelser dominerte. Etter den første dagen utgjorde lokal oppholdsatferd omtrent 26–34 % av den klassifiserte daglige bevegelsestiden, mens målrettede forflytninger vanligvis lå på rundt 28–35 %. Delvise turer utgjorde omtrent 18–25 % i den midtre og senere delen av perioden. Vandring var derimot sjelden den første uken, og utforskende bevegelser var nesten fraværende tidlig før de begynte å dukke opp omkring dag 15.

Sammensetningen av den opprinnelige gruppen påvirket hvordan endringene utviklet seg. Hunner fra grupper med høy andel voksne dyr brukte mer tid på lokale bevegelser tidlig etter isolasjonen. Forskjellen avtok etter hvert, og disse dyrene gikk gradvis mer over til delvise turer, vandring og utforskning. Hunner fra grupper med færre voksne viste mindre strukturerte bevegelser tidligere, men ble mer lokalt bundet senere. Forskerne fant langt svakere støtte for at total gruppestørrelse eller andelen hunner påvirket forløpet.

Responsen ser dermed ut til å ha skjedd trinnvis, ikke som et enkelt skifte fra å bli værende til å spre seg. Utforskning og delvise turer var mest fremtredende omkring dag 16–25, mens tydelig spredningspreget atferd samlet sett forble relativt sjelden. Forskerne foreslår at kjennskap til området og romlig hukommelse kan være en del av forklaringen på at dyr fra grupper med mange voksne var særlig stedbundne i starten. Studien kunne imidlertid ikke fastslå om rutene etter fangsten faktisk overlappet de samme leveområdene som dyrene hadde brukt tidligere.

Resultatet bygger på et lite utvalg voksne hunner

Resultatene har noen viktige begrensninger. Studien omfattet bare 18 voksne hunner, og 12 av dem ble fulgt gjennom hele 30-dagersperioden. Funnene viser derfor et biologisk mønster, ikke presise estimater for hele bestanden. Hanner og yngre dyr kan reagere annerledes. Bevegelseskategoriene ble dessuten utledet fra GPS-spor og ikke observert direkte, og studien kan ikke utelukke at noen dyr spredte seg etter den første måneden.

Hovedmønsteret var likevel tydelig: hunnene som ble igjen, holdt seg oftere lokalt enn de spredte seg vidt etter at gruppen forsvant. Forskerne peker på at kombinasjonen av stedbundethet og gradvis utforskning kan få betydning både for videre bestandskontroll og for sykdomsdynamikk, fordi dyr som holder seg rundt kjente aktivitetsområder fortsatt kan opprettholde lokale kontakter selv når langdistansespredningen er begrenset.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.