Tungeanatomien hos kalkunkondor var forenlig med rask håndtering av åtsel
En detaljert anatomisk studie av tungen og glottis hos kalkunkondor (Cathartes aura) fant en kort, ikke-utskytbar og konkav tunge med bakoverrettede mekaniske papiller og omfattende slimproduserende spyttkjertler. Forfatterne tolker kombinasjonen som godt egnet til å holde på mykt åtsel og føre det raskt bakover mot svelget.
Studien undersøkte fire voksne fugler – tre hanner og én hunn – som stammet fra Belém International Airport i delstaten Pará i Brasil. Tungen og strukturene rundt ble studert med makroskopisk anatomi, lysmikroskopi og skanningelektronmikroskopi.
Bakoverrettede papiller dannet et mekanisk transportsystem
Tungen var i gjennomsnitt omkring 2,3 cm lang og kunne ikke strekkes utenfor nebbet. Den ble støttet av et leddet Y-formet tungebeinapparat, det vil si knoklene som støtter og beveger tungen hos fugler.
Mekaniske papiller lå langs sidene av tungen. Nær tungespissen var de spisse og rettet innover og bakover, mens de ble rundere mot tungeroten. Dette er fysiske fremspring og ikke smakspapiller. Forfatterne tolker retningen som en mekanisme som kan hindre myk føde i å gli framover og i stedet lede den bakover i munnen under svelging.
Inne i tungen fant forskerne også brusk, svampaktig bein, blodkar, nerver og muskelbunter i flere retninger. Sammen gir strukturene støtte og kontrollert bevegelse selv om tungen har begrenset evne til å skyves fram.
Slimproduserende kjertler var særlig tallrike bakerst
Tallrike slimproduserende spyttkjertler fantes i tungekroppen og særlig i tungeroten, samt rundt glottis og strupehøyden. Glottis er åpningen inn til strupen og luftveiene bakerst i munnhulen.
Histokjemisk farging viste at kjertlene produserte slim, og skanningelektronmikroskopi viste mange kjertelåpninger på tungeroten og rundt glottis. Slimet kan smøre maten og redusere friksjonen når bløtvev føres bakover mot svelget.
Det ble ikke observert smaksløker i vevssnittene som ble undersøkt. Det viser ikke i seg selv at kalkunkondor mangler enhver form for smakssans i hele munnhulen. Forfatterne foreslår likevel at mekanisk håndtering, luktesans, mattilgang og konkurranse kan ha større betydning for næringsopptaket enn et omfattende smakssystem i tungen.
Rask håndtering av åtsel er en funksjonell tolkning av anatomien
Studien målte ikke selve svelgehastigheten og sammenlignet heller ikke fôringsytelsen eksperimentelt med andre åtseletere. Det direkte bevismaterialet er anatomisk. Forfatterne foreslår at den konkave tungen, de bakoverrettede papillene, det solide støtteapparatet og den omfattende slimproduksjonen til sammen danner et system som er godt egnet til å føre mykt åtsel raskt mot spiserøret.
De foreslår videre at rask håndtering av tilgjengelig bløtvev kan redusere tiden kalkunkondoren må bli ved et kadaver når den konkurrerer med større eller mer aggressive åtseletere. Denne økologiske gevinsten er en morfofunksjonell tolkning av de observerte strukturene, ikke en direkte målt atferdseffekt.
Anatomi og morfologi
Lignende nyheter
Tårnfalk hadde omtrent dobbelt så høy tetthet av slimkjertler i luftrøret som stork
En sammenlignende studie av tre voksne hanner fra hver av tre fuglearter fant 11,32 slimkjertler per 0,1 mm²…
Les saken →
Pecten i palmeduens øye hadde 12–13 folder med tydelige cellemarkører
Forskere kartla pecten oculi, en karrik struktur som bare finnes i fugleøyet, hos palmedue. De 12–13 foldene hadde…
Les saken →
Progressiv gråning dokumentert hos palmedue i Asia for første gang
En voksen palmedue fotografert i Karnataka i India hadde lokaliserte hvite fjær på hodet og skulderregionen. Fuglen ble…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.