Sørgedueegg hadde langt lavere overlevelse i kulturlandskap enn i byer og viltområder i Kansas
En ny studie fra Kansas, USA viser at sørgeduens overlevelse, hekkesuksess og arealbruk kan variere kraftig innenfor én enkelt delstat. Natalie Frances Pegg undersøkte disse forskjellene langs økologiske gradienter og mellom arealtyper for å forstå rekruttering og bestandsdynamikk bedre på skalaene der forvaltningen foregår.
Sørgedue (Zenaida macroura) er en av Nord-Amerikas mest tallrike jaktbare fuglearter. Bestandene forvaltes i store geografiske enheter, mens mange praktiske avgjørelser tas lokalt. Nyere kunnskap om reproduksjon og overlevelse på dette mindre skalanivået har vært begrenset.
Natalie Frances Pegg undersøkte kunnskapshullet i en doktoravhandling som hun forsvarte ved Kansas State University 1. mai 2026. Studien kombinerte overvåking av reir, radiosporing og to tiår med data fra gjenfunn av ringmerkede fugler for å undersøke bevegelser, arealbruk og vitale rater i Kansas.
Feltarbeidet ble utført fra 2023 til 2025 på fire steder fordelt på tre fuglevernregioner. Områdene omfattet også urbane strøk, kulturlandskap og viltforvaltningsområder. Dermed kunne den samme arten studeres langs tydelige forskjeller i klima, vegetasjon, utbygging og forvaltning.
Eggstadiet skilte kulturlandskapet tydelig ut
Den lave beregnede overlevelsen gjennom eggstadiet i kulturlandskapet var den tydeligste forskjellen mellom de tre arealtypene. Anslaget på 28 % var mer usikkert enn tallene fra de andre områdene, men analysen støttet fortsatt at overlevelsen var knyttet til både studiested, arealtype og tidspunkt i hekkesesongen.
Etter klekking var mønsteret annerledes. Overlevelsen på ungestadiet varierte først og fremst mellom år og var høyest i 2024, da den beregnede overlevelsen gjennom dette stadiet var omkring 99 %. Studien fant dermed ikke den samme enkle rangeringen mellom urbanområder, kulturlandskap og viltforvaltningsområder etter at ungene var klekket.
Reirplasseringen ga heller ingen enkel forklaring på forskjellene. Sørgeduene valgte blant annet trær med større stammediameter enn de tilgjengelige trærne, men slike valgte egenskaper var ikke nødvendigvis knyttet til høyere reiroverlevelse.
Radiosporingen viste mest lokale forskjeller
Radiosporingen viste stor variasjon mellom individer og lokaliteter, men ikke et like tydelig skille mellom de tre arealtypene. Blant fugler med tilstrekkelig mange posisjoner var det gjennomsnittlige leveområdet omkring 71 hektar, med et kjerneområde — den delen av leveområdet de brukte mest intensivt — på omkring 16 hektar. Urbant areal sto for en stor andel av registreringene samlet sett, men hvilke arealtyper fuglene brukte mest varierte mellom studiestedene.
Radiosporingen viste også forskjeller i tilsynelatende overlevelse mellom lokalitetene, men ikke et enkelt mønster der urbane områder, kulturlandskap eller viltforvaltningsområder gjennomgående kom best eller dårligst ut. Fordi tilsynelatende overlevelse omfatter både faktisk død og at fugler forlater studieområdet permanent, kan disse lokale forskjellene heller ikke tolkes som rene forskjeller i dødelighet.
Langtidsdata viste en annen urban–rural kontrast
Den tredje delen av avhandlingen brukte ringmerkings- og gjenfunnsdata fra 2003 til 2023. Her var de regionale forskjellene tydeligst blant fugler i klekkeåret: beregnet årlig overlevelse falt fra omkring 52 % i fuglevernregion 18 til 31 % i region 22.
Det kom også fram en tydelig urban–rural forskjell. Blant fugler i klekkeåret hadde de som var ringmerket i urbane områder 51 % lavere beregnet årlig overlevelse og 40 % høyere gjenfunnsrate enn fugler ringmerket i kulturlandskapet. Gjenfunnsraten beskriver hvor ofte ringmerkede fugler senere ble funnet døde og rapportert.
Resultatene gir derfor ikke ett enkelt svar på hvilken arealtype som er best for sørgeduer. Kulturlandskapet skilte seg negativt ut i eggstadiet, mens ungestadiet først og fremst varierte mellom år. Radiosporingen viste store lokale forskjeller, og de langvarige ringmerkingsdataene viste samtidig lavere årlig overlevelse blant urbanmerkede ungfugler enn blant ungfugler fra kulturlandskapet. Hovedbildet er at ulike deler av livssyklusen påvirkes forskjellig av landskap og region.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.