Hopp til innhold

Kobbernivåene hos villsvin varierte mellom slovakiske distrikter

Two wild boars crossing a forest road
Forskning: Økologi, Fysiologi

Villsvin kan gi forskere ledetråder om sporstoffer i miljøet der dyrene lever. I en studie fra det sentrale og østlige Slovakia målte forskerne jern, kobber og sink i nyre-, lever- og muskelprøver fra 147 jaktede villsvin (Sus scrofa). De sammenlignet dyr fra fire distrikter – Rimavská Sobota, Revúca, Rožňava og Košice – og undersøkte også forskjeller mellom alder og kjønn.

Forskerne målte konsentrasjonen av de tre grunnstoffene i vevene med flammebasert atomabsorpsjonsspektrometri, en laboratoriemetode for å måle mengden grunnstoffer i prøver. Distriktene har ulik historie og ulikt omfang av jordbruk, gruvedrift og industri. Forskerne målte imidlertid ikke konsentrasjoner av grunnstoffene i lokal jord eller vegetasjon.

Lever og nyrer hadde mest jern og kobber

På tvers av prøvene var konsentrasjonene av jern og kobber som regel høyest i lever og nyrer og lavest i muskel. Sink var jevnere fordelt mellom de tre vevene. Den gjennomsnittlige sinkkonsentrasjonen var ikke signifikant forskjellig mellom de fire distriktene samlet sett.

Kobber viste tydeligere forskjeller mellom distriktene. Villsvin fra Revúca hadde høyere gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon i nyrene enn dyr fra Košice og Rimavská Sobota. I muskel var gjennomsnittet høyere hos dyr fra Revúca enn hos dyr fra Rožňava og Rimavská Sobota. Resultatene fulgte ikke ett ensartet geografisk mønster for alle de tre grunnstoffene og vevene.

Aldersmønsteret var tydeligst for jern

Konsentrasjonene hadde en tendens til å øke med alder, tydeligst for jern. Aldersmønstrene var svakere for kobber og sink. De detaljerte resultatene viste forskjeller mellom aldersgrupper for enkelte grunnstoffer, vev og distrikter – ikke en signifikant økning i alle sammenligninger. Studien fant ingen samlet statistisk signifikant forskjell mellom hann- og hunndyr.

Forfatterne tolker de geografiske mønstrene, særlig for jern og kobber, som forenlige med eksponering i distrikter med en historie med gruvedrift og metallurgisk industri. De foreslår at villsvin kan være nyttige bioindikatorer – dyr der målte konsentrasjoner i vev kan bidra til å vise miljøforhold. Studien viser likevel sammenhenger, ikke at gruvedrift eller industri forårsaket konsentrasjonene som ble målt. Siden forskerne ikke tok prøver av jord og vegetasjon sammen med dyrene, kan resultatene ikke knytte vevsnivåene direkte til konsentrasjonene i lokalmiljøet. Slike parallelle målinger kan gi en mer direkte vurdering i framtidige studier.

Kilder og bildekreditering

  1. Trace element concentrations (Fe, Cu, Zn) in the organs of wild boar (Sus scrofa) across regions of Central and Eastern SlovakiaPrimærartikkel i fulltekst. Oppgir første publiseringsdato, studieområder, utvalg, metoder, resultater, forfatternes tolkning og begrensninger.

Bilde: Villsvin (Sus scrofa) i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Foto: Björn Sothmann / Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0. Representativt bilde. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.