Hopp til innhold

Forskerne rapporterte 5 441 kuhegreobservasjoner ved Chelekleka-våtmarken i våttiden

Wild western cattle egret perched on a branch near Victoria Falls, Zimbabwe

En feltstudie ved Chelekleka-våtmarken i Etiopia rapporterte klart flere observasjoner av kuhegre (Ardea ibis) i våttiden enn i tørketiden. Studien, som ble publisert på nett 15. februar 2026, kombinerte sesongvise tellinger med observasjoner av døgnaktivitet, næringssøk og habitatbruk i den etiopiske Riftdalen.

Ved skannregistrering noterer observatørene atferden til mange synlige fugler på bestemte tidspunkter, mens fokalobservasjoner følger utvalgte individer mer kontinuerlig i et avgrenset tidsrom.

Kart over studieområdet ved Chelekleka-våtmarken i Etiopia
Chelekleka-våtmarken og landskapet rundt studieområdet nær Bishoftu i Etiopia. Figur 1 fra Tigab & Enyew (2026), International Journal of Science, Technology, Engineering and Mathematics, CC BY 4.0.

Forfatterne rapporterte 5 441 observasjoner i våttiden

Feltarbeidet omfattet våttiden fra juni til august 2023 og tørketiden fra januar til februar 2024. Forskerne delte studieområdet inn i habitatblokker og brukte direkte tellinger, skanning av fuglegruppene og fokalobservasjoner av enkeltfugler. Metodedelen beskriver totalt 32 feltdager, mens resultatet for antall fugler presenteres som data fra tre telledager. Forfatterne rapporterer 5 441 kuhegreobservasjoner i våttiden og 3 335 i tørketiden. Blokktallene for våttiden i tabellen summerer imidlertid ikke konsistent til det publiserte totaltallet, så 5 441 bør forstås som forfatternes rapporterte tall, ikke som en uavhengig kontrollerbar sum eller et anslag over den samlede bestanden i regionen.

Næringssøk utgjorde 87–91 % av registrert aktivitet

Næringssøk dominerte fuglenes døgnaktivitet i begge sesonger. Det utgjorde 86,9 % av den registrerte aktiviteten i våttiden og 91,2 % i tørketiden. Fuglene brukte mest tid på å spise tidlig på morgenen, særlig mellom klokken 08 og 10, mens flyging, fjærstell og hvile fikk større betydning rundt midt på dagen.

Kuhegrene søkte hovedsakelig næring i åpne grasområder, beitemarker og jordbruksland og ble ofte observert sammen med beitende husdyr. Når husdyrene beveger seg gjennom vegetasjonen, kan de skremme opp insekter og gjøre dem lettere tilgjengelige for fuglene. Forskerne registrerte også mulige næringsressurser i habitatet, blant annet gresshopper, biller, fluer og edderkopper.

Chelekleka fungerer både som våtmark og som en del av et større landskap med beite- og jordbruksområder. Forfatterne knytter sesongforskjellene i antall og aktivitet til endringer i vannforhold og ressurstilgang. De framhever betydningen av å bevare forbindelsen mellom åpne næringsområder og nærliggende våtmarker som brukes til overnatting.

På bakgrunn av resultatene anbefaler forskerne å bevare våtmarkens hydrologiske balanse ved å beskytte tilførselskanaler, redusere sedimentering og hindre for stort vannuttak, samtidig som habitatforringelse fra jordbruksekspansjon, forurensning og urbanisering begrenses.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kuhegre Ardea ibis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.