Rapporteringsraten for kuhegre økte fra 0,38 til 0,60 i sørafrikanske atlasdata
En systematisk gjennomgang av 173 studier fant at kuhegre (Ardea ibis) gjennomgående har vært stabil eller økt i de best undersøkte delene av det sørlige Afrika, samtidig som artens suksess er nært knyttet til fleksibel bruk av våtmark, jordbruksland, beiteområder og urbane grøntområder. Reviewen ble publisert 15. september 2026. Den bruker det tradisjonelle vitenskapelige navnet Bubulcus ibis, der vestlig og østlig kuhegre ofte har vært behandlet som én art.
Atlasets rapporteringssannsynlighet økte fra 0,38 til 0,60
Bestandsgrunnlaget var sterkest fra Sør-Afrika og nærliggende land. Publiserte tolkninger av data fra Southern African Bird Atlas viste at sannsynligheten for å registrere kuhegre i en atlasrute økte fra 0,38 i 1987–1991 til 0,60 fra 2007 og framover – en relativ økning på rundt 58 %. Dette er en rapporteringssannsynlighet, altså hvor ofte arten ble registrert i undersøkte atlasenheter, ikke et direkte mål på antall fugler eller bestandstetthet. Reviewen sammenstilte publiserte tolkninger av SABAP-data og analyserte ikke de rå atlasdataene på nytt. Også andre regionale kilder tydet på stabile eller økende bestander, men utviklingen var mer usikker i dårlig undersøkte områder og var ikke lik over hele regionen.
Fleksibel habitatbruk og næringssøk kjennetegnet arten
Habitatbruk og næringsøkologi utgjorde den største delen av kunnskapsgrunnlaget. Kuhegre brukte våtmarker, irrigerte beiter, dyrket mark, felles beiteområder og periurbane miljøer og flyttet mellom habitatene når vannforhold og byttetilgang endret seg. Rettvinger som gresshopper dominerte mange diettstudier, og næringssøk ble ofte mer effektivt når husdyr eller landbruksmaskiner skremte fram byttedyr. I det sørlige Afrika besto felles overnattingsplasser ofte av rundt 1 000–2 000 fugler og kunne nå omkring 5 000.
Hekkingen var ofte opportunistisk og synkronisert med nedbør. På tvers av studiene som forskerne sammenstilte var gjennomsnittlig kolonistørrelse omtrent 65 reir, gjennomsnittlig kullstørrelse 2,9 egg og andelen unger som nådde flygedyktig alder rundt 62 %. Gjentatte trusler omfattet tap av hekkehabitat, ekstremvær, miljøgifter og smitteeksponering i grenseflatene mot fjørfehold. Reviewen peker også på økosystemtjenester som insektkontroll og omfordeling av næringsstoffer.
Det meste av kunnskapsgrunnlaget kom fra Sør-Afrika
Det tilsynelatende positive regionale bildet er ujevnt dokumentert. Omtrent tre firedeler av studiene fra det sørlige Afrika kom fra Sør-Afrika, mens Botswana sto for 8,3 %; Namibia og Madagaskar for 5,6 % hver; og Zimbabwe og Lesotho for 2,8 % hver. Forskerne etterlyser derfor mer standardisert overvåking og bedre geografisk dekning, særlig i dårlig undersøkte deler av regionen der dagens bestandsutvikling fortsatt er usikker.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.