Hopp til innhold

Kuhegrer finner nye matmuligheter rundt gårder og byer

Western cattle egret in South Africa

Når kyr beiter eller en traktor kjører gjennom vegetasjonen, blir insekter skremt fram. Kuhegrer (Ardea ibis) følger etter og snapper opp byttedyrene. Denne evnen til å utnytte nye matmuligheter går igjen i en gjennomgang av 173 studier, som viser at arten har klart seg godt i mange av det sørlige Afrikas jordbruksområder og bynære landskap.

Forskerne samlet kunnskap om bestandsutvikling, næringssøk, hekking og trusler. Bestander i de best undersøkte delene av regionen var gjennomgående stabile eller økende. Samtidig viser studiene at selv en tilpasningsdyktig fugl er avhengig av gode hekkeplasser og tilgang på mat gjennom året.

Flytter dit maten finnes

Kuhegrene bruker både våtmarker, beitemark, åkrer og grøntområder rundt byer. De skifter mellom dem når vannforhold og mattilgang endrer seg. Gresshopper og andre rettvinger dominerer mange av diettundersøkelsene, og fuglene fanger ofte byttet mer effektivt når husdyr eller landbruksmaskiner skremmer det fram.

Hekkingen følger gjerne regntiden, når det blir mer insektmat. I hekkestudiene forskerne sammenstilte, var gjennomsnittlig kullstørrelse 2,9 egg, og rundt 62 % av ungene nådde flygedyktig alder. Fuglene hekker ofte sammen med andre hegrer og samles også på store felles overnattingsplasser. Slike samlinger i det sørlige Afrika teller gjerne 1 000–2 000 fugler og kan nå rundt 5 000.

Registrert oftere i fugleatlaset

Et tegn på framgangen kommer fra fugleatlaset for det sørlige Afrika. I de publiserte analysene som gjennomgangen bygger på, steg sannsynligheten for å registrere kuhegre i en undersøkt atlasrute fra 38 % i perioden 1987–1991 til 60 % i perioden fra 2007. Tallene beskriver hvor ofte fuglene ble registrert, ikke hvor mange fugler som fantes.

Også tellinger av kolonier og overnattingsplasser peker mot framgang i godt undersøkte områder. Kunnskapen er imidlertid skjevt fordelt: Omtrent tre firedeler av studiene fra regionen er gjort i Sør-Afrika. Utviklingen er derfor mindre kjent i flere av nabolandene.

Nye matmuligheter, men også trusler

Ved å spise insekter kan kuhegrene bidra til å begrense skadedyr, og avføringen deres flytter næringsstoffer mellom steder der de spiser og overnatter. Nærheten til menneskelig aktivitet gir samtidig risiko for miljøgifter og kontakt med smittestoffer rundt fjørfehold og avfallsplasser.

Tap av reirtrær og ekstremvær kan også ramme koloniene. Forskerne fremhever derfor vern av våtmarker og trær som brukes til hekking og overnatting, mindre forurensning og bedre overvåking i land der arten er lite undersøkt.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kuhegre Ardea ibis Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.