Tidligere egglegging, større kull og bedre habitat hang sammen med høyere hekkesuksess hos kuhegre
En femårig studie av kuhegre (Ardea ibis) i Numidia i nordøstlige Algerie fant store forskjeller i hekkesuksess mellom kolonier og år. Reproduksjonsresultatene hang tydeligere sammen med habitatkvalitet, tidspunktet for hekkingen og kullstørrelse enn med selve reirets mål. Feltarbeidet fra 2003 til 2007 omfattet 1 779 reir i det langvarige våtmarkskomplekset der arten har noen av sine viktigste kolonier i regionen.
Forskerne registrerte blant annet dato for egglegging og klekking, kullstørrelse, eggmål, reirhøyde og reirdiameter, klekkesuksess og antallet unger som ble produsert i vellykkede reir. Kullstørrelse ble målt i 1 637 reir, klekkesuksess i 1 332 og produktivitet i 781 vellykkede hekkeforsøk. Eggleggingen strakte seg fra 22. april til 26. juli, og gjennomsnittlig kullstørrelse gjennom studien var 3,4 egg.
Hekkeresultatene varierte kraftig mellom lokaliteter og år
Klekkesuksessen varierte fra 26,9 % ved Mekhada i 2005 til 82,6 % ved Dakhla i 2007, med et samlet gjennomsnitt på 65,0 %. Også produktiviteten varierte mye. Fetzara-sjøen hadde gjennomgående noen av de høyeste verdiene, med 2,6–2,7 unger per vellykket reir i 2006 og 2007. Tonga-sjøen nådde også 2,7 i 2003, men dette anslaget bygde på et mindre utvalg.
Fetzara ble beskrevet som en naturlig våtmark av høy kvalitet, og hekkesuksessen var positivt knyttet til habitatkvalitet. Reirhøyde og ytre reirdiameter forklarte derimot ikke hekkesuksessen. Reirhøyden varierte med hvilken vegetasjon som ble brukt som reirunderlag, noe som viser at kuhegrene tilpasset plasseringen til den lokale kolonistrukturen uten at denne strukturelle variasjonen i seg selv ga høyere produktivitet.
Tidligere egglegging og større kull hang sammen med bedre resultater
Kullstørrelsen avtok generelt utover hekkesesongen, selv om det nøyaktige sesongmønsteret var forskjellig mellom lokaliteter og år. Gjennomsnittlig eggvolum sank også med datoen for egglegging. Klekkesuksessen gikk ned senere i sesongen ved flere kolonier, blant annet ved Fetzara og Tonga, og produktiviteten avtok utover sesongen ved Fetzara i 2006 og 2007 og ved Chatt i 2006. Mekhada i 2005 viste motsatt mønster for produktivitet, slik at sesongeffekten ikke var lik overalt.
På tvers av studien var hekkesuksessen negativt knyttet til datoen for egglegging og positivt knyttet til kullstørrelsen. Store kull kunne også gi store ungekull: ved Fetzara nådde ett kull på seks unger og 15 kull på fem unger minst 12–15 dagers alder. Forfatterne tolker de sesongvise nedgangene i eggvolum, kullstørrelse og klekkesuksess som forenlige med forskjeller i alder eller kroppstilstand hos hekkefuglene og med at mat kan bli mer begrensende senere i sesongen. Den høye produktiviteten ved Fetzara tyder samtidig på at gode naturlige våtmarker kunne bære store kull.
Ektoparasitter og krypskyting kunne forstyrre hele kolonier
Kolonilandskapet var dynamisk, og kolonier kunne bli forlatt eller oppstå mellom år. Forfatterne identifiserte et utbrudd av ektoparasitter ved Dakhla i 2007 og intensiv krypskyting ved Sidi Achour i 2003 og Mekhada i 2005 som årsaker til alvorlig forstyrrelse. Ved de utsatte koloniene ble tusenvis av kull ødelagt. Artikkelen diskuterer også ugunstig vær, predasjon, mattilgang og menneskelig forstyrrelse som faktorer som bidro til variasjon i reproduksjonsresultatene.
Observasjonene viser dermed forskjellen mellom mål på enkeltreir og kvaliteten på hele hekkestedet. Et reir kunne være plassert i en bestemt høyde eller ha en bestemt størrelse uten at dette ga en tydelig reproduktiv fordel, mens forstyrrelser eller forringelse av hele kolonien kunne ramme mange reir samtidig.
Blandede kull viste rugeparasittisme innen og mellom hegrearter
Studien dokumenterte også uvanlige kullsammensetninger. Kuhegrekull med sju eller åtte egg ble av forfatterne tolket som sterke tegn på rugeparasittisme – at egg legges i et annet individs reir – mellom individer av samme art. Blandede kull viste samtidig samspill med tre andre hegrearter i koloniene.
Kuhegreegg ble registrert i 17 reir av silkehegre (Egretta garzetta) og 11 reir av topphegre (Ardeola ralloides). Kuhegrereir fungerte også som vert: fire inneholdt egg eller unger av silkehegre, to involverte topphegre og ett involverte natthegre (Nycticorax nycticorax). Forfatterne beskriver hendelsene som sjeldne og fant ingen målbar reduksjon i tidlig ungeoverlevelse knyttet til rugeparasittismen. De foreslår at høy tetthet i blandede kolonier, konkurranse om gode reirplasser og kuhegrens aggressive dominans kan bidra til slike artsinteraksjoner.
Samlet viser studien at hekkesuksessen hang sterkere sammen med kvaliteten og tidspunktet for hekkingen enn med enkle reirmål. Forfatterne framhever vern av sentrale våtmarker i Numidia-komplekset, mindre forstyrrelse i hekkesesongen og overvåking av artens økende bruk av menneskeskapte matressurser som viktige tiltak for å forstå og håndtere den videre ekspansjonen inn i tørrere landskap.
Reproduksjon & utvikling
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.