Mikrofilarier var langt vanligere hos hannlige landsbyvevere, og forekomsten var høyest midt på morgenen

Hekkende landsbyvevere (Ploceus cucullatus) i Amurum Forest Reserve i Nigeria viste en tydelig kjønnsforskjell i mikrofilarieinfeksjon, og infeksjonsmønsteret endret seg også gjennom morgenen. Mikrofilarier er larvestadier av filarie-nematoder som sirkulerer i blodet og overføres mellom verter av blodsugende vektorer. Studien, som først ble publisert på nett 28. januar 2026, sammenlignet også kroppsmassen hos infiserte og uinfiserte fugler som et mål på kroppskondisjon.
Tåkenett er finmaskede nett som spennes opp mellom stolper for å fange flygende fugler midlertidig, slik at de kan håndteres, måles eller prøvetas.
I hekkesesongen fra mai til august 2023 fanget forskerne 124 voksne fugler – 72 hanner og 52 hunner – med mistnett. Prøvetakingen ble delt i tidlig morgen (06.30–07.59), midt på morgenen (08.00–09.29) og sen morgen (09.30–10.30). Blodprøvene ble undersøkt med buffy coat-metoden for bevegelige mikrofilarier, og parasittene ble telt hos infiserte fugler for å sammenligne infeksjonsintensiteten.
Hanner var langt oftere infisert
Den tydeligste forskjellen var mellom kjønnene. Mikrofilarier ble påvist hos 68 av 72 hanner (94,4 %), men bare hos 16 av 52 hunner (30,8 %). Hannene hadde også høyere parasittmengde blant de infiserte fuglene. Både forekomsten og infeksjonsintensiteten toppet seg midt på morgenen, særlig hos hannene.
Kroppsmassemønsteret skilte seg mellom kjønnene
Kroppsmassen viste også ulike mønstre hos hannene og hunnene. Infiserte hanner var i gjennomsnitt tyngre enn uinfiserte hanner i alle tre tidsperiodene, med størst forskjell midt på morgenen. Forskerne tolker dette som en mulig livshistorieavveining: hanner i tilsynelatende god kondisjon kan fortsette å investere mye i reproduktive trekk og aktivitet selv om de bærer en stor parasittbelastning. Studien testet ikke denne mekanismen direkte.
Hos hunnene var sammenhengen motsatt senere på morgenen. Infiserte og uinfiserte hunner hadde omtrent samme kroppsmasse tidlig på morgenen, men de infiserte hunnene var lettere enn de uinfiserte både midt på og sent på morgenen. Gjennom morgenen økte kroppsmassen jevnt hos de uinfiserte hunnene, mens de infiserte viste en nedgang midt på morgenen før en delvis oppgang senere. Forskerne peker på energikostnader ved infeksjon og endret aktivitet som mulige forklaringer, uten at studien testet disse mekanismene direkte.
Tidspunktet for prøvetaking er viktig
Resultatene har også betydning for feltundersøkelser. Forskerne hadde ventet at fangst tidlig på morgenen i større grad skulle gi uinfiserte og mer aktive fugler, men både forekomsten og infeksjonsintensiteten toppet seg i stedet midt på morgenen, særlig hos hannene. De diskuterer både fuglenes aktivitetsmønster og tidspunktet for aktiviteten til blodsugende smittevektorer som mulige bidrag. Siden infeksjonsmønsteret endret seg i løpet av bare noen få timer, kan undersøkelser som alltid gjennomføres på ett bestemt tidspunkt gi ulike bilder av både forekomst og infeksjonsintensitet.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



