Hopp til innhold

Byttedyraktivitet fulgte leopardens sommerbruk; vinterbruken økte lenger fra bosetninger

Leopard photographed by a camera trap in Margalla Hills National Park, Pakistan
Forskning · Økologi

Fire år med kamerafeller i Margalla Hills nasjonalpark i Pakistan viste et sesongskifte i hvilke faktorer som hang sammen med leopardens (Panthera pardus) områdebruk. Om sommeren ble lokaliteter med mer byttedyraktivitet oftere brukt av leopard, mens vinterbruken hang sterkest sammen med større avstand fra menneskelige bosetninger.

Studien brukte ett kamera på hver av 20 lokaliteter fra 2021 til 2024. Data fra de fire årene ble slått sammen innen sommer og vinter og ga 2 400 døgnlange registreringsperioder per sesong.

Forekomstmodellen skilte områdebruk fra sjansen for å bli registrert

Forskerne brukte en såkalt occupancy-modell, som skiller mellom to spørsmål: om en lokalitet brukes av arten i undersøkelsesperioden, og om kameraet faktisk registrerer dyret når lokaliteten brukes. Det er viktig fordi en leopard kan bruke et område uten å passere foran kameraet på en bestemt dag.

«Forekomst» i denne studien betyr derfor den beregnede sannsynligheten for at en lokalitet ble brukt av leopard i en sesong. Det er ikke dokumentasjon på at et bestemt individ hadde fast territorium eller oppholdt seg kontinuerlig ved lokaliteten.

Byttedyraktivitet forklarte sommerbruken best

Om sommeren var byttedyrenes relative abundance index (RAI) den best støttede forklaringen på leopardens områdebruk. Indeksen kombinerte uavhengige kameraregistreringer av viktige byttedyr – blant annet muntjak, villsvin, indisk piggsvin og rhesusape – i forhold til hvor mange døgn kameraene var aktive.

En høyere RAI betyr dermed at byttedyrene ble registrert oftere av kameraene. Det er en relativ indeks for aktivitet og registrerbarhet, ikke en direkte telling av hvor mange byttedyr som levde rundt hvert kamera.

Leopard ble fotografert i 544 sommerperioder og ved ni av de 20 lokalitetene. Ingen av de undersøkte variablene ga en tydelig forbedring av modellen for om en leopard som brukte en lokalitet faktisk ble registrert på en bestemt sommerdag.

Vinterbruken økte med avstanden fra bosetninger

Om vinteren ble leopard fotografert i 875 registreringsperioder og ved 13 av de 20 lokalitetene. Den sterkeste sammenhengen for områdebruk var avstanden fra menneskelige bosetninger: Lokalitetene lenger fra bosetninger hadde høyere sannsynlighet for å bli brukt.

Byttedyr-RAI hadde en annen rolle om vinteren. Høyere byttedyraktivitet økte tydelig deteksjonssannsynligheten – sjansen for at en leopard faktisk ble fotografert ved en lokalitet den allerede ble regnet som bruker av – i stedet for å være den sterkeste forklaringen på selve områdebruken. Mer byttedyraktivitet kan dermed ha økt leopardens bevegelse forbi kameraene eller tiden den brukte nær bytterike steder.

Det større antallet vinterbilder er ikke et direkte mål på en større vinterbestand. Studien identifiserte ikke enkeltindivider, og flere bilder kan derfor stamme fra de samme leopardene.

Sesongbevegelser er mulige, men ble ikke fulgt direkte

Forfatterne foreslår at leoparder kan bevege seg inn i Margalla Hills fra høyereliggende Murree Hills og Ayubia nasjonalpark om vinteren, når snø og lavere byttedyrtilgang preger høyereliggende områder. Økt bevegelse i paringstiden i januar–februar kan også bidra til flere kameraregistreringer.

Dette er plausible tolkninger, ikke direkte fulgte vandringer: Studien brukte stasjonære kamerafeller, ikke GPS-halsbånd eller individgjenkjenning. Designet slo dessuten sammen fire år i én modell per sesong og omfattet bare 20 lokaliteter, noe som begrenser hvor presist fast tilhold og individbevegelser kan rekonstrueres.

Det sterkeste resultatet er derfor den sesongmessige forskjellen i landskapssammenhenger: Byttedyraktivitet var tettest knyttet til områdebruk om sommeren, mens vinterbruken var størst lenger fra bosetninger. Forfatterne mener både gode byttedyrbestander og begrenset forstyrrelse i viktige vinterområder bør inngå i leopardvernet i det større Margalla–Murree–Ayubia-landskapet.

Kilder og bildekreditering

  1. Saeed, M., & Ali, S. (2026). Seasonal shifts in Leopard (Panthera pardus) occupancy driven by prey availability and proximity to human settlements in Margalla Hills National Park, Pakistan. Scientific Reports, 16, 22632. https://doi.org/10.1038/s41598-026-53346-1Primary peer-reviewed open-access study using four years of systematic camera-trap data from 20 sites in Margalla Hills National Park, Pakistan.

Bilde: Saeed & Ali (2026) / Scientific Reports — leopard fotografert av en kamerafelle i Margalla Hills nasjonalpark, Pakistan, under studien; fotografisk panel beskåret fra figur 6 og deretter til 16:9. · CC BY 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Leopard Panthera pardus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.