Hopp til innhold

Leppebjørner spiste matavfall i landsbyer i Gujarat; færre besøk fulgte etter opprydding

Wild sloth bear in Ranthambore National Park
Naturvern: Forvaltning, Menneske–dyr-konflikt

En studie fra 2026 dokumenterte tre tilfeller i det sentrale Gujarat, India der leppebjørn (Melursus ursinus) gjentatte ganger oppsøkte landsbyer eller andre menneskebrukte områder for å spise matavfall. Tilfellene fant sted mellom oktober og desember 2024 i viltkorridoren mellom naturreservatene Ratanmahal og Jambughoda.

Ved landsbyene Ambakhut og Kundal samlet forskerne ni leppebjørnekskrementer som inneholdt polystyren og plastposer, og de fant engangstallerkener med matrester. Ved økoleiren Kevdi inneholdt fire ekskrementprøver rester av tilberedt mat og brukte melkeposer. I Limbani fortalte lokale innbyggere om gjentatte besøk til et anganwadi-senter som gir barn mat og grunnleggende helsetjenester. Kasserte melkeposer lå tilgjengelig der, og kamerafeller registrerte bjørner som spiste av dem. I 33 analyserte ekskrementprøver var melkeposer det vanligste avfallet og forekom i 60 % av prøvene, fulgt av polystyren (20 %), plastposer (11 %) og matrester (9 %).

Forskerne samarbeidet med skogforvaltningen og lokalsamfunnene om å fjerne avfallet. Etter oppryddingen ved Kevdi registrerte de ikke lenger leppebjørn rundt leiren. I Limbani ble oppryddingen fulgt opp med møter med lærere og barn om avfallshåndtering. Det ble ikke registrert tegn til leppebjørn under daglige kontroller i én uke og ukentlige besøk de neste tre månedene. Forfatterne påpeker at lengre oppfølging er nødvendig for å vite om effekten varer.

Forfatterne beskriver utildekket matavfall som en mulig start på matkondisjonering, der bjørner lærer å vende tilbake til forutsigbare matkilder skapt av mennesker. De peker også på at inntak av plast og polystyren kan gi helserisiko, mens gjentatt tiltrekning til bosetninger kan øke faren for nærkontakt. Varig avfallshåndtering og lokal deltakelse kan derfor bidra til å redusere gjentatte besøk og opprettholde et mer naturlig næringssøk.

Kilder og bildekreditering

  1. Prajapati, N., Chaudhary, S., Desai, P., Chovatiya, S., Desai, V., & Dharaiya, N. (2026). Managing feeding behavior shifts of sloth bears in human-dominated areas through collaborative conservation. Ursus, 37, article e12, 1–6. https://doi.org/10.2192/URSUS-D-25-00004R1Primary research short communication published 28 July 2026. The authors document three cases of repeated sloth bear use of villages and human-use sites in central Gujarat, with scat, camera-trap and field evidence of discarded-food consumption, and report reduced bear movement after waste removal and community/forest-department action.

Bilde: Harsha Jayaramaiah – vill leppebjørn i Ranthambore nasjonalpark i India, 30. mai 2016. Kilde: Wikimedia Commons. CC BY-SA 4.0. Representativt artsbilde; ikke en av leppebjørnene fra Gujarat-studien. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Leppebjørn Melursus ursinus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.