Leucistisk maskeplystreand dokumentert på Madagaskar

En frittlevende maskeplystreand (Dendrocygna viduata) med omfattende hvit fjærdrakt har gitt den første fagfellevurderte vitenskapelige dokumentasjonen av leucisme hos arten på Madagaskar. Den voksne fuglen ble observert i en gruppe på fem maskeplystreender i vannområdet i Tsimbazaza botaniske og zoologiske park i Antananarivo.
Hvit fjærdrakt, men mørke øyne, skilte leucisme fra albinisme
Leucisme er et pigmentavvik der fjær mister deler av eller hele normalfargen fordi melanin mangler lokalt. Tilstanden skiller seg fra albinisme ved at øynene ikke nødvendigvis påvirkes. Hos fuglen i Tsimbazaza var øynene fortsatt mørke.
Fuglen hadde helt hvite fjær over ryggen, skulderfjærene og det meste av vingene, i tillegg til uvanlig hvite bein. Det hvite feltet strakte seg lenger ned på halsen enn hos normalt fargede individer, og nebbspissen var også lys. Forskerne klassifiserte mønsteret som «brun leucisme», der feomelanin — pigmentet som bidrar til rødbrune og gulbrune toner — mangler, mens eumelanin som gir mørkere brune og svarte toner er bevart.
Atferden virket normal gjennom to timers observasjon
I løpet av to timers observasjon svømte den leucistiske fuglen, søkte næring i vannoverflaten og hvilte på bredden. Den beveget seg fritt, viste ingen tegn til å være tam eller holdt i fangenskap og hadde ingen synlige motoriske eller atferdsmessige avvik. Den så også ut til å være fullt integrert med de andre endene og ble ikke synlig avvist av gruppen. Leucisme kan svekke kamuflasje, artsgjenkjenning eller seksuell seleksjon, men ingen slik sosial eller atferdsmessig effekt var synlig i denne korte observasjonen.
Lignende fugler gir en genetisk hypotese
Leucisme kan oppstå gjennom flere mekanismer, blant annet genetiske mutasjoner, innavl, miljøstress eller forstyrrelser i pigmentstoffskiftet. Studien fastslo ikke årsaken hos dette individet. Forfatterne påpekte likevel at maskeplystreender med lignende mønster tidligere er omtalt uformelt andre steder på Madagaskar, blant annet to fugler ved den nærliggende Alarobia-sjøen i 2019 og minst fem fotografiske registreringer på iNaturalist.
Likheten mellom mønstrene fikk forskerne til å foreslå at det kan finnes en tilbakevendende mutasjon eller en arvelig genvariant i bestanden på Madagaskar, fremfor at hver observasjon skyldes et uavhengig utviklingsavvik. De understreker behovet for regelmessig overvåking og kartlegging, også i urbane våtmarker, for å finne ut hvor ofte avviket forekommer og om det har økologiske følger.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



