Lokalkunnskap dokumenterte dhole i Wayanad og hjalp forskerne med å finne flokker i Valparai
En studie fra 2026 undersøkte hvordan lokal økologisk kunnskap – kunnskap som bygges opp gjennom gjentatte hverdagslige erfaringer i landskapet – kunne utfylle tradisjonelt feltarbeid på dhole (Cuon alpinus) i skog- og plantasjelandskap i Wayanad i Kerala, India og Valparai i Tamil Nadu. Forskerne gjennomførte 476 semistrukturerte intervjuer – 201 i Wayanad og 275 i Valparai – med et felles sett kjernespørsmål, men med rom for oppfølgingsspørsmål når det var relevant. Deltakerne var skogansatte, plantasjearbeidere og lokale innbyggere som hadde relativt stor sannsynlighet for å møte arten.
Utvalget var opportunistisk, men ble fordelt mellom plantasjer, bosettinger, skogkanter og lokale møteplasser for å dekke landskapet bedre. Dette var derfor ikke en tilfeldig spørreundersøkelse av befolkningen. Forskerne oppsøkte bevisst personer som hadde forholdsvis gode muligheter til å observere dhole.
Oppgitte flokkstørrelser stemte stort sett med feltobservasjonene
Intervjuene ga mer enn 500 opplysninger om flokkstørrelse. Gjennomsnittet var 7,6 dyr i Wayanad Wildlife Sanctuary, 5,3 i Wayanads øvrige skogforvaltningsområder og 12,9 i Valparai. De fleste respondentene oppga flokker på mellom ett og 20 dyr.
I Valparai kunne forskerne kontrollere deler av lokalkunnskapen direkte. Ved å holde kontakt med et nettverk av informanter fant feltlaget dholeflokker ved 11 anledninger og dokumenterte rundt 31 timer med flokkatferd. De observerte gjentatte ganger tre flokker på 15–19 dyr. De fleste intervjuopplysningene lå godt innenfor dette bildet, men forfatterne anslo at 13 % av respondentene kan ha overvurdert flokkstørrelsen; enkelte oppga opptil 50 dyr. Opplysninger om hvor dholeflokkene brukte landskapet, fikk også støtte i forskernes egne observasjoner og funn av sportegn.
Tamhunder ble rapportert oftere enn andre store rovdyr
Respondentene beskrev 36 interaksjoner mellom dhole og tamhunder, mot 13 med leoparder, fire med tigre og én med en bjørn. Forfatterne trekker særlig fram møtene med tamhunder fordi nær kontakt kan øke muligheten for både konkurranse og sykdomssmitte.
Det ble rapportert 22 interaksjoner med husdyr, blant annet drepte geiter og drepte eller angrepne storfe. I det bredere materialet over rapportert dholeaktivitet utgjorde husdyrhendelser bare rundt 6 %, og forfatterne beskriver derfor husdyrtap som svært sjeldne i studieområdene sett under ett.
Atferden som ble rapportert, varierte mellom landskapene
I Wayanad var møter med tamhunder og jakt på ville byttedyr blant de mest fremtredende registreringene. I Valparai ble forflytning gjennom landskapet rapportert oftest, mens jakt på ville byttedyr og hvile eller lek også var vanlig. Omtrent 5 % av registreringene fra Valparai gjaldt dholer som spiste kjøttavfall på åpne søppelplasser. Forfatterne peker på mangelfull håndtering av matavfall som et mulig problem for arten i området.
Lokalkunnskap fungerte best når den kunne kontrolleres
Forskerne konkluderer med at systematisk innsamlet lokalkunnskap kan gi store mengder data om forekomst, flokkstørrelse, atferd og artsinteraksjoner hos et vanskelig observerbart rovdyr, også utenfor verneområder der tradisjonell overvåking ofte er begrenset. Samtidig understreker de at enkelte opplysninger kan være overdrevne eller feilaktige og bør kontrolleres mot direkte observasjoner eller andre feltdata når det er mulig.
I Wayanad var de fleste skogansatte positive til vern av dhole, og mange begrunnet dette med artens økologiske rolle. Samlet viser de to delstudiene hvordan langvarig kontakt med lokale observatører med god kjennskap til arten kan utfylle kamerafeller, sportegn og direkte feltobservasjoner, ikke erstatte dem.
Økologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.