Bevegelsesdata fra halsbånd identifiserte 90–96 % av løvenes brøleperioder
En studie publisert i 2026 viser at bevegelsessensorene som allerede brukes på merkede løver (Panthera leo), kan avsløre når dyrene brøler. Forskere i Etosha nasjonalpark i Namibia kombinerte akselerasjonsdata fra sporingshalsbånd med lydopptak og brukte de sammenkoblede dataene til å trene en maskinlæringsmodell til å kjenne igjen det karakteristiske bevegelsesmønsteret som følger brøling.
Sju løver fikk halsbånd med GPS og akselerometersensorer samt lydloggere. Lyden ga forskerne en fasit for nøyaktig når brøling fant sted, mens akselerometrene registrerte endringer i dyrenes kroppsbevegelser. Deretter trente forskerne en U-Net, en type nevralt nettverk som går gjennom en kontinuerlig sensorsignalserie og merker korte tidsbiter som enten «brøl» eller «ikke brøl». Dermed kunne modellen kjenne igjen bevegelsesmønsteret fra brøling selv når løven samtidig gjorde noe annet.
Modellen kunne registrere brøling under annen aktivitet
Metoden ble laget for å håndtere et problem som begrenset tidligere tilnærminger: En løve kan brøle samtidig som den gjør noe annet. Den nye modellen kunne kjenne igjen brøling både hos hanner og hunner, og også når dyret gikk i stedet for å stå stille.
Komplette datasett avslørte 90–96 % av brøleperiodene
På tvers av individene var omtrent 94 % av datapunktene modellen merket som brøl faktisk brøling, mens den fanget opp rundt 73 % av alle datapunktene som faktisk tilhørte brøling. Da forskerne testet modellen på komplette datasett fra fem løver, fant den likevel mellom 90 og 96 % av hele brøleperiodene, og 87–100 % av periodene den identifiserte var ekte brøl. At modellen bommet på enkelte datapunkter inne i en brøleperiode hindret derfor som regel ikke at selve perioden ble oppdaget.
Muligheten til å registrere brøling direkte fra akselerometerdata gjør det mulig å studere vokalisering uten kontinuerlige lydopptak. Siden de samme halsbåndene også gir GPS-posisjoner, kan forskerne koble brølingen til hvor løven befant seg og hvordan den beveget seg på det aktuelle tidspunktet. Forfatterne framhever dette som en metode som kan utvide studier av løvekommunikasjon utover de mer begrensede situasjonene tidligere metoder har fanget opp.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.