Hopp til innhold

Menneskelig påvirkning hang ulikt sammen med tigeres og leoparders områdebruk

Veier, jordbruk, bosetninger, husdyr og snarer kan påvirke store kattedyr på ulike måter: ved å endre hvor byttedyrene holder til, ved å påvirke hvor rovdyrene bruker landskapet, eller gjennom begge deler. En studie i Nordøst-Kina undersøkte slike mulige sammenhenger for amurtiger (Panthera tigris) og amurleopard (Panthera pardus) i Northeast China Tiger and Leopard National Park.

Forskerne kombinerte kamerafelleregistreringer fra 2024 med observasjoner fra patruljer for tiger. For leopard brukte de bare kamerafeller. De beregnet hvor sannsynlig det var at hvert rovdyr brukte ulike 3-kilometers rutenettceller, og anslo relativ områdebruk hos tre viktige byttedyrarter: sikahjort, sibirsk rådyr og villsvin. Anslagene beskriver områdebruk, ikke antall dyr. Modellene tok også høyde for at kamerafeller og patruljer registrerer dyr på ulike måter.

To rader med kart sammenligner estimert områdebruk i snøsesongen og den snøfrie sesongen for amurtiger, amurleopard, sikahjort, sibirsk rådyr og villsvin.
Figur 4: Modellert sesongmessig områdebruk hos amurtiger og amurleopard sammen med tre byttedyrarter i Northeast China Tiger and Leopard National Park. Haolun Fan, Zhikai Zheng and Xi Zheng, 2026. CC BY 4.0. Originalstudien.

Sammenhengen med byttedyr varierte mellom rovdyr og årstider

Forskerne forventet at rovdyrene skulle bruke områder mer når byttedyrene gjorde det, og at menneskelig påvirkning skulle redusere byttedyrbruken. Resultatene viste ikke et gjennomgående mønster av denne typen. Av sammenhengene mellom byttedyr og rovdyr var det bare forholdet mellom sikahjort og tiger i snøsesongen som gikk i forventet positiv retning. Områdebruken til sibirsk rådyr hang negativt sammen med tigerens i begge årstider, mens villsvinets områdebruk hang negativt sammen med leopardens i den snøfrie sesongen.

Byttedyrartene hadde også ulike mønstre i parken. Sibirsk rådyr hadde den bredeste modellerte utbredelsen. Sikahjortbruken var mer konsentrert i sør og sørøst, med et større område med høy bruk i den snøfrie sesongen. Villsvinbruken var mer flekkvis i snøsesongen. Områder med høy sannsynlighet for tiger- og leopardbruk lå hovedsakelig i sør og sørøst. I den snøfrie sesongen var slike områder mer sammenhengende i deler av sør og øst, mens de trakk seg sammen i snøsesongen.

Menneskelig påvirkning ga enkelte sammenhenger, men ikke én fast kjede

I den snøfrie sesongen fulgte tre direkte sammenhenger den forventede negative retningen: større påvirkning fra jordbruksarealer og bosetninger hang sammen med mindre tigerbruk, og mer husdyraktivitet hang sammen med mindre leopardbruk. En fjerde direkte sammenheng gikk motsatt vei: husdyraktivitet hang positivt sammen med tigerbruk. I snøsesongen passerte ingen direkte sammenheng mellom menneskelig påvirkning og rovdyrbruk studiens vurdering.

Forskerne fant heller ikke den forventede generelle sammenhengen mellom menneskelig påvirkning og redusert byttedyrbruk: Ingen av de undersøkte kombinasjonene støttet denne negative retningen. I ett eksempel fra snøsesongen hang jordbrukspåvirkning positivt sammen med rådyrbruk, mens rådyrbruk hang negativt sammen med tigerbruk. Denne kombinasjonen ga en negativ indirekte sammenheng med tigerbruk, men fulgte ikke den foreslåtte kjeden der påvirkning reduserer byttedyrbruken, som igjen gir mindre tigerbruk.

De direkte og byttedyrformidlede anslagene for jordbruk og leopardbruk pekte i hver sin retning, men usikkerheten i den samlede sammenhengen var så stor at den også kunne innebære ingen sammenheng. Sammenligningene mellom årstidene var dessuten utforskende, ikke formelle tester som viser at sammenhengene faktisk endret seg.

Geografiske mønstre varierte mellom deler av parken

Forskerne sammenlignet også fire sammenlignbare kontekster i den snøfrie sesongen, definert ut fra modellert rovdyrbruk, målt menneskelig påvirkning og parkens soner. Dette var utforskende sammenligninger: sonene beskriver en forvaltningsmessig ramme, ikke hvor effektivt de håndheves. Den negative sammenhengen mellom rådyr- og tigerbruk gikk igjen i alle fire kontekstene, og det samme gjorde en negativ sammenheng mellom villsvin- og leopardbruk. Andre mønstre var mer avhengige av konteksten. Veipåvirkning hang for eksempel positivt sammen med rådyrbruk i de to kontekstene med høyere modellert rovdyrbruk, men negativt i de to med lavere modellert rovdyrbruk.

Samlet peker resultatene ikke mot én enkel vei fra menneskelig aktivitet via byttedyr til tigerens eller leopardens områdebruk. Sammenhengene varierte mellom rovdyr, byttedyr, påvirkningstyper og årstider. De gir dermed naturvernarbeidere konkrete mønstre å undersøke i felt, snarere enn én generell oppskrift for forvaltning av parken.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Tiger Panthera tigris Utforsk arten Leopard Panthera pardus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.