Beskrivelse
Spettmeis (Sitta europaea) er en liten, robust fugl kjent for sitt distinkte utseende og smidighet. Den finnes over mesteparten av Europa, store deler av Asia og en liten del av Nord-Afrika. Denne fuglen måler omtrent 12-17 cm i lengde og veier omtrent 17-28 gram. Arten har en blågrå overside og en lys underside, med en karakteristisk svart øyelinje som står i kontrast med dens hvite kinn. Dens kraftige nebb er skarpt og rett, og egner seg godt til artens kosthold. Noen underarter er mer oransje-brune på undersiden, som de man finner i mesteparten av Europa, Midtøsten, østlige Kina og Taiwan, og andre er mer hvite, som de fleste av de nordlige underartene, fra Skandinavia gjennom Russland og nordlige Kina til Japan. En unik egenskap ved spettmeisen er dens evne til å klatre ned trær med hodet først, en ferdighet man ikke finner hos lignende arter som hakkespetter og trekrypere.
Habitat og nisje
Spettmeiser finner man ofte i modne skoger med store, gamle trær som gir essensielle forings- og hekkeplasser. Arten viser en preferanse for løvskog eller blandede skoger, spesielt de som inneholder eik, men kan også finnes i parker, gamle frukthager og andre skogkledde habitater. Dietten består hovedsakelig av insekter, som larver og biller, supplert med nøtter og frø om høsten og vinteren. De har en fascinerende fødeatferd der de kiler nøtter inn i sprekker i trestammen og hamrer dem åpne med nebbet. Spettmeiser er også kjent for å lagre mat i tresprekker, for så å komme tilbake for å spise ved en senere anledning.
Hekking
Hekkesesongen for spettmeis varierer med region, men starter typisk i april-mai, og av og til sent i mars. Arten er monogam gjennom hekkesesongen. Reiret plasseres vanligvis i et hull i et tre, gjerne ofte forlatte hakkespetthull. De vil nå og da også ta i bruk kunstige reirkasser eller hulrom i bygninger. De bruker gjørme for å redusere inngangsstørrelsen på reirhullet, antageligvis for å beskytte mot rovdyr. Hunnen legger 5-9 egg, som ruges i omtrent 14-18 dager. Ungene er hjelpeløse ved fødsel og forblir i reiret i ytterligere 20-25 dager før de forlater reiret. Begge foreldrene er involvert i å mate ungene.
Status
Spettmeis har en stor populasjon og omfattende utbredelse, og er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Selv om lokale nedganger har forekommet på grunn av habitatfragmentering og tap av leveområder, viser arten generelt motstandsdyktighet, og populasjonstrender ser ut til å være stabile eller svingende basert på tilgjengeligheten av mat. Arten drar nytte av sin evne til å tilpasse seg ulike habitater, inkludert de som er endret av menneskelig aktivitet.
Bilder
