Hopp til innhold

Modell peker på avføring og alternative verter i bakteriesykdom hos moskusfe

Close-up portrait of a muskox feeding on grass

En studie publisert i Ecological Modelling 17. april 2026 brukte en epidemiologisk flervertsmodell for å undersøke hvordan bakterien Erysipelothrix rhusiopathiae kan vedvare og spre seg i arktiske bestander av moskusfe (Ovibos moschatus). Bakterien har vært forbundet med akutte dødsfall og massedødelighet hos moskusfe i kanadisk Arktis, blant annet utbrudd som først ble dokumentert på Banks Island og Victoria Island i 2012 og senere på Ellesmere Island. Modellen undersøker hvordan bakterien kan vedvare og spre seg mellom verter og via miljøet; den modellerer ikke selve sykdomsforløpet hos et enkelt moskusfe.

Modellen omfattet moskusfe og en alternativ vert, parameterisert med data for fjellrev, sammen med direkte smitte og to miljøkilder: avføring og infiserte kadavre. Fjellrev fungerte dermed som modellens databaserte eksempel på en alternativ vert, ikke som bevis på at fjellrev driver de observerte moskusutbruddene. Når alle modellerte smitteveier var inkludert, var det estimerte basale reproduksjonstallet, R0, 15,1. R0 beskriver hvor mange nye infeksjoner én infeksjon i gjennomsnitt forventes å skape i et mottakelig system; verdier over 1 gjør at smitten kan opprettholdes i modellen. Bare direkte smitte ga R0 10,0 og bare smitte via avføring 5,7, mens smitte utelukkende fra kadavre ga R0 0,045 med studiens parameterverdier.

Skjematisk modell av smitte med Erysipelothrix rhusiopathiae mellom moskusfe, en alternativ vert og miljøkilder i kanadisk Arktis
Figur 1 fra Vargas Soto et al. (2026) viser det modellerte smittesystemet og den kanadisk-arktiske konteksten. CC BY 4.0.

Miljøoverlevelse påvirket den modellerte smitten sterkt

Prosesser som styrte miljøsmitte, særlig utskillelse av bakterier og hvor lenge de vedvarte utenfor verten, hadde størst innflytelse på R0 i scenariene med smitte via avføring. Når begge vertene var med i modellen, var R0 særlig følsomt for tettheten, smittekoeffisientene og bakterieutskillelsen hos den alternative verten. Den numeriske modellen viste også at sykdomsrelatert dødelighet kunne gi kraftig bestandsnedgang hos moskusfe, og at en alternativ vert kunne fremskynde nedgangen ved å holde smittepresset oppe selv når tettheten av moskusfe sank.

Forfatterne pekte på miljøreservoarer – steder som forurenset jord og dammer der bakterier kan vedvare utenfor et dyr – sammen med overlapp mellom mulige vertsarter som viktige områder for empiriske undersøkelser. De påpekte at det bredere arktiske vertssystemet kan omfatte blant annet fjellrev, ulv, isbjørn, karibu, harer, lemen og ravn.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Moskusfe Ovibos moschatus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.