Hopp til innhold

Bestandsmodell anslo 47 % risiko for at fiskeørnbestanden i Andalucía dør ut innen 40 år

Osprey (Pandion haliaetus) in flight
Naturvern · Bevaringsutsetting

En reetablert bestand av fiskeørn i Sør-Spania vokste fra ingen territorielle par i 2003 til 19 par i 2024, men en ny bestandsmodell viser at tilbakekomsten ennå ikke er sikret. Dersom dagens demografiske forhold fortsetter uten ytterligere tiltak, anslår modellen 47 % sannsynlighet for at bestanden i Andalucía dør ut i løpet av 40 år.

Fiskeørn (Pandion haliaetus) forsvant som hekkefugl fra det iberiske fastlandet mot slutten av 1900-tallet. Et reintroduksjonsprogram satte ut fugler i Andalucía mellom 2003 og 2012, og arten begynte deretter å hekke igjen i regionen. Den nye studien, som ble publisert på nett i Biological Conservation 21. februar 2026, undersøker utviklingen etter at utsettingene tok slutt.

Forskerne sammenstilte demografiske data og hekkedata fra 2003 til 2024. De delte bestandens utvikling i tre perioder: etablering fra 2003 til 2008, ekspansjon fra 2009 til 2015 og stabilisering fra 2016 til 2024. Gjennom overvåkingsperioden var den årlige produksjonen i gjennomsnitt 1,09 unger per territorielt par, hekkesuksessen 79,7 % og registrert kullstørrelse 2,20 egg.

Grunnmodellen ga 47 % sannsynlighet for utdøing over 40 år

Deretter brukte forskerne bestandsmodellen VORTEX til å undersøke hvordan den lille bestanden kan utvikle seg under ulike forutsetninger og forvaltningstiltak. Fordi de lokale anslagene for aldersspesifikk overlevelse var usikre, bygget grunnscenarioet hovedsakelig på dødelighetsrater fra GPS-studier av sammenlignbare middelhavsbestander som var bredt forenlige med de andalusiske dataene. Med disse verdiene og dagens reproduksjonsanslag var den gjennomsnittlige bestandsveksten negativ. Bestanden forsvant ikke i alle simuleringene, men sannsynligheten for utdøing nådde 47 % over fire tiår.

Modellen viste også hvorfor en art som har kommet tilbake, fortsatt kan være sårbar. Sensitivitetsanalysene viste at høyere dødelighet i hvilken som helst aldersklasse kunne gjøre den modellerte bestandsveksten negativ. Lavere hekkeprestasjon, senere første hekking og mindre innvandring kunne også gi negativ modellert vekst. Dødeligheten hos voksne hadde størst betydning, men resultatene viser at flere forholdsvis små demografiske endringer kan vippe denne lille, langlivede bestanden over i tilbakegang.

Lavere dødelighet reduserte den modellerte risikoen til 3–4 %

Scenarioene med redusert dødelighet ga de tydeligste forbedringene. Lavere dødelighet blant enten yngre fugler eller voksne reduserte den modellerte risikoen til lave ensifrede prosenter. Når begge endringene ble kombinert, fikk modellen positiv vekst og ingen av de simulerte bestandene døde ut. Bedre hekkeprestasjon hjalp også, men mindre enn redusert dødelighet.

Flere utsettinger hjalp bare så lenge tiltaket fortsatte

Utsetting av flere fugler hjalp bare mens tiltaket pågikk. Etter at utsettingene stanset, viste modellen igjen negativ vekst dersom overlevelse eller reproduksjon ikke samtidig ble bedre. Forfatterne mener derfor at oppfølging etter reintroduksjon må rette seg mot faktorene som begrenser bestanden, og ikke behandle selve utsettingen som slutten på arbeidet.

Foreslåtte tiltak omfatter å forebygge dødsfall ved oppdrettsanlegg, kraftlinjer og vindturbiner, og å utvikle standardiserte tiltak mot at fugler vikler seg inn i nett ved fiskeoppdrett. Forskerne anbefaler også kunstige reir nær egnede vann for å støtte videre utbredelse, mindre forstyrrelse fra båter, sjøfly og turisme i sårbare deler av hekketiden, og å hindre at stork overtar fiskeørnreir der dette er et problem.

Tallet på 47 % er et modellresultat, ikke en sikker prognose

Studien framstiller ikke 47 % som en sikker prognose. Resultater fra levedyktighetsmodeller avhenger av verdiene som legges inn, og forfatterne peker på usikkerhet i aldersspesifikk dødelighet, innvandring og områdets bæreevne — hvor mange fugler området antas å kunne opprettholde. Ulike modellprogrammer kan også gi ulike anslag. Hekkegruppene i Cádiz og Huelva ble behandlet som én sammenhengende bestand fordi fugler beveger seg mellom dem.

Blant scenarioene som ble testet, ga lavere dødelighet den tydeligste forbedringen, og overlevelsen hos voksne fugler hadde særlig stor betydning for den beregnede levedyktigheten. Reintroduksjonen førte fiskeørn tilbake som hekkefugl på det sørlige iberiske fastlandet, men modellen viser at dagens bestand fortsatt er følsom for forholdsvis små demografiske endringer.

Kilder og bildekreditering

  1. García-Macía, J., Torralvo, C., Sayago, J. M., Chirino, M., Astudillo, F., Morandini, V., Muriel, R., Florencio, C., Garrido, J. R., Sanabria, A., & Ferrer, M. (2026). From reintroduction to extinction risk: Past, present and future of the newly established population of ospreys in southern Iberia. Biological Conservation, 316, 111763. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2026.111763Primary peer-reviewed open-access article available online 21 February 2026 under CC BY-NC 4.0. Monitoring from 2003–2024 documented 19 territorial pairs in 2024; the baseline VORTEX scenario estimated a 47% extinction probability over 40 years, with mortality, breeding performance and immigration strongly affecting projections.

Bilde: Caroline Legg — fiskeørn (Pandion haliaetus) i flukt i Skottland; representativt artsbilde, ikke en fugl fra reintroduksjonen i Andalucía. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bevaringsutsetting

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Fiskeørn Pandion haliaetus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.