Sammenhengende kjerneområde for løver var 55 % mindre i Okavangos maksimumsflommodell
Sesongflommen endret kraftig hvor mye modellert kjerneområde løver (Panthera leo) hadde tilgjengelig og hvor godt områdene hang sammen i Okavango-deltaet i Botswana. Ved maksimal flom var det sterkt sammenhengende kjerneområdet 55 % mindre enn ved minimumsflom, og det vestlige kjerneområdet forsvant fra modellen.
GPS-data ble omgjort til et kart over bevegelsesmotstand
Studien brukte GPS-posisjoner fra 18 voksne, stedfaste løver — åtte hunner og ti hanner fra ni flokker — fulgt mellom 2013 og 2016. For hver flomsesong sammenlignet forskerne steder løvene faktisk brukte med steder som var tilgjengelige innenfor bevegelsesområdene deres. Vegetasjon, flom, avstand til vann, bosetninger og andre landskapsvariabler ble deretter brukt til å beregne hvor løvene var mer eller mindre tilbøyelige til å bevege seg.
Disse habitatbruksmodellene ble omgjort til flater med ulik bevegelsesmotstand. I klartekst betyr lav motstand at landskapet ble modellert som lettere for løver å bruke og bevege seg gjennom, mens høy motstand betyr mindre gunstige eller vanskeligere forhold. Konnektivitetsanalysene fant deretter områder med konsentrert bevegelse gjennom lav motstand og de mest gunstige forbindelsene mellom dem. «Kjerneområde» betyr derfor her modellert, sterkt sammenhengende areal for løvebruk, ikke et direkte kart over territoriet til hver flokk.
Sammenhengende kjerneområde falt fra 8 936 til 4 038 km²
Ved minimumsflom, definert som mars–mai, identifiserte modellen omkring 38 293 km² som egnet for løvebruk i og rundt deltaet. Omtrent 8 936 km² av dette utgjorde sterkt sammenhengende kjerneområde, med forholdsvis omfattende forbindelser mellom sentrale, vestlige, sørlige og østlige deler av systemet.
Ved maksimal flom i juni–august falt modellert egnet areal til omkring 24 634 km², og det sterkt sammenhengende kjerneområdet ble redusert med 55 % til omkring 4 038 km². Det vestlige kjerneområdet forsvant, og flere korridorer ble smalere eller borte. Da de to sesongkartene ble lagt oppå hverandre, var bare omkring 3 802 km² fortsatt klassifisert som kjerneområde under begge flomforhold.
Løvene unngikk tydelig områder nær bosetninger i begge sesonger. Kantskog langs vannløp forble viktig, mens bruken av åpen skog endret seg med flomforholdene.
Høy flom kan samle press langs ytterkantene av deltaet
Langs de vestlige og sørlige ytterkantene ble flere modellerte forbindelser smale og endte nær veterinærgjerdet som skiller bøfler og husdyr, eller ved områder med høyere mennesketetthet. Forfatterne mener at når flommen gjør større deler av det indre deltaet midlertidig utilgjengelig, kan løver i randsonene bli presset nærmere husdyr og mennesker og dermed møte større risiko for konflikt og annen menneskeskapt dødelighet. Dette er en risiko utledet fra bevegelsesmodellene og kjente belastninger langs ytterkantene, ikke en målt økning i konflikt i denne studien.
Forskerne brukte også minimums- og maksimumsflommen som modeller for forhold som kan dominere under lengre flerårige eller flertiårige perioder med lav eller høy flom. De foreslår at langvarige høyflomperioder kan svekke forbindelsene mellom løvegrupper ytterligere og forsterke genetisk isolasjon som allerede er dokumentert i regionen. Selve GPS-studien dekket imidlertid 2013–2016 og fulgte ikke slike lange flomsykluser direkte.
En annen begrensning er at nesten alle de merkede dyrene var stedfaste voksne; bare én halsbåndmerket hann var i spredningsalder. Unge løver på vandring kan bruke landskapet annerledes, og forfatterne påpeker derfor at korridoranslagene kan være konservative. Hovedbudskapet for naturvern er tidsdimensjonen: i en sterkt sesongpreget våtmark bør ikke løvenes kjerneområder og korridorer behandles som faste gjennom året.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.