De fleste nye gullsjakalprøvene rundt Adriaterhavet tilhørte den pannoniske genetiske gruppen
Nye genetiske prøver fra områdene rundt Adriaterhavet og nærliggende regioner plasserte de fleste gullsjakalene (Canis aureus) i den pannoniske genetiske gruppen, mens bare to av 27 nyanalyserte dyr hadde tydelig blandet dalmatisk–pannonisk opphav. Studien, publisert 11. mars 2026, undersøkte hvor langt den genetiske påvirkningen fra den særpregede dalmatiske bestanden strekker seg utenfor det kjente kjerneområdet.
Forskerne analyserte nye prøver fra vestlige Kroatia, nordøstlige Italia, sørøstlige Østerrike og nordlige Hellas og sammenlignet dem med 46 tidligere analyserte referanseprofiler fra den dalmatiske og den pannoniske bestanden. Populasjonstilhørigheten ble beregnet fra 23 mikrosatellittmarkører — korte repeterte DNA-områder som egner seg til å skille genetisk struktur og genflyt mellom bestander.
To genetiske hovedgrupper ble bekreftet
Flere analysemetoder ga støtte til to genetiske hovedgrupper. Den ene tilsvarte den dalmatiske bestanden langs den kroatiske Adriaterhavskysten, mens den bredere pannoniske gruppen omfattet de fleste gullsjakalene som var samlet inn andre steder.
Gullsjakaler fra Østerrike og Hellas, de fleste dyrene fra den kroatiske øya Krk og Plitvice nasjonalpark, og de fleste italienske prøvene ble knyttet til den pannoniske bestanden. Ingen av de 27 nye prøvene ble plassert fullt ut i den dalmatiske gruppen.
Bare to nye dyr viste tydelig blandet opphav
Én gullsjakal fra Nordøst-Italia og én fra den kroatiske øya Dugi Otok viste betydelig blandet dalmatisk–pannonisk opphav. Sammen med tidligere funn fra Slovenia viser disse individene at genflyt forekommer gjennom kontaktsonen, men de nye dataene tyder på at den er begrenset.
Resultatene utvider den dokumenterte kontaktsonen fra Dalmatia og Dugi Otok mot østlige Italia. Samtidig er det sterke innslaget av pannonisk opphav i de nye prøvene forenlig med den raske ekspansjonen av denne bestanden mot nordlige og vestlige deler av Europa.
Den dalmatiske bestanden kan ha begrenset utbredelse
Forfatterne konkluderer med at den dalmatiske bestanden kan ha en vesentlig mer begrenset utbredelse enn den utbredte og ekspanderende pannoniske bestanden. De peker også på at den genetiske egenarten til den dalmatiske gruppen ser ut til å ha blitt opprettholdt til tross for noe langdistansespredning mellom regionene.
Forskerne understreker imidlertid at det nye prøvematerialet er lite og geografisk usammenhengende. Viktige deler av det sørlige Adriaterhavsområdet og Balkan er fortsatt dårlig dekket, blant annet Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Albania samt flere øyer i Adriaterhavet.
Genetikk & genomikk
Lignende nyheter
mFISH koblet 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape til ett enkelt menneskekromosom
Kromosommaling med humane prober viste én-til-én-homologi for 16 av 22 kromosomtyper hos rhesusape, mens tre rhesusapekromosomer kombinerte materiale…
Les saken →
DNA-metyleringen endret seg da namibiske hanngeparder ble territorielle
Parvise blodprøver fra ti frittlevende namibiske hanngeparder viste omfattende, hovedsakelig økt DNA-metylering etter at de samme individene ble…
Les saken →
Zoonotisk Sarcocystis funnet hos 3,3 % av polske villsvin felt for mat
Molekylær testing av 241 villsvin fra alle de 16 polske voivodskapene fant Sarcocystis miescheriana-DNA hos 90 % og…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.