Parasittiske rundormer fra løver i Serengeti dannet en egen mitokondriell linje

Parasittiske rundormer som ble hentet ut fra magesekken til ville løver (Panthera leo) i Serengeti nasjonalpark i Tanzania, hadde morfologi som passet med Physaloptera praeputialis og nukleært DNA som plasserte dem nær denne arten, mens mitokondrie-DNA viste et langt dypere avvik. Studien gir den første integrerte morfologiske og molekylære karakteriseringen av voksne Physaloptera-ormer fra afrikanske løver i Tanzania.
Forskerne undersøkte sju ville løver som var funnet naturlig døde i de sentrale og østlige delene av Serengeti mellom 2023 og 2025. Tre av dem var infisert. Til sammen ble 157 voksne rundormer funnet: 57, 52 og 48 i de tre individene.
Anatomiske kjennetegn stemte med P. praeputialis. Deretter ble ni ormer, tre fra hver infiserte løve, valgt ut til genetiske analyser. Sekvensene fra de tanzanianske prøvene var identiske innen hver markør. Det nukleære 18S rRNA-genet plasserte dem nær kjente P. praeputialis-referanser; avviket fra en sekvens fra huskatt i India var bare 0,5 %.
Mitokondrielt DNA skilte seg langt mer
Den mitokondrielle cox1-markøren ga et annet bilde. Sekvensen fra Tanzania hadde bare 88–88,6 % identitet med de tilgjengelige Physaloptera-referansene og dannet en egen mitokondriell linje. Forfatterne oppgir om lag 12 % avvik fra tilgjengelige referansesekvenser av P. praeputialis.
Morfologien og den mer konservative nukleære markøren støtter dermed fortsatt en plassering i P. praeputialis-komplekset, mens avviket i mitokondrie-DNA er langt større. Forfatterne påpeker at forskjellen i cox1 er større enn det som vanligvis rapporteres innen én nematodeart, og overlapper nivåer som er funnet mellom nærstående arter. De diskuterer dyp geografisk genetisk struktur eller kryptisk diversifisering i afrikanske bestander som mulige forklaringer, uten å hevde at studien har påvist en ny art. Med bare to genetiske markører kunne artsgrensene ikke avklares.
Parasittene var knyttet til mageskader
Hos de infiserte løvene var de voksne rundormene forbundet med erosiv og hemoragisk gastritt. Forfatterne viser til at Physaloptera kan feste seg til mageslimhinnen, gi mekanisk slitasje og livnære seg på blod, noe som kan bidra til kronisk betennelse. De mener de observerte skadene kan bidra til subklinisk sykdom, men studien kunne ikke fastslå virkninger på kondisjon, jaktsuksess eller overlevelse.
Lite utvalg, men nytt molekylært referansemateriale
Physaloptera har en indirekte livssyklus med leddyr som mellomverter, mens virveldyr kan fungere som parateniske verter. Forskerne foreslår at løver i Serengeti kan akkumulere infeksjoner ved gjentatte ganger å spise infiserte byttedyr. Mellomverter og smitteveier ble imidlertid ikke undersøkt, så denne smitteveien ble ikke dokumentert direkte.
Ettersom bare sju naturlig døde løver kunne undersøkes, kan studien heller ikke si hvor vanlig P. praeputialis er i løvebestanden i Serengeti. Det lille utvalget og bruken av bare to genetiske markører begrenser også den taksonomiske oppløsningen. De tanzanianske sekvensene gir likevel nytt molekylært referansemateriale for videre studier av identifikasjon, geografisk variasjon og smittedynamikk hos disse parasittene i afrikansk vilt.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



