Storskarv tok anslagsvis 52–88 % av merket torsk og 14–84 % av merket skrubbe

En PIT-merkestudie i Genner Bugt i Sør-Danmark ga svært høye predasjonsanslag for storskarv (Phalacrocorax carbo; studien gjelder P. c. sinensis) i enkelte størrelsesklasser av torsk og skrubbe. Mellom størrelsesklassene beregnet forskerne at skarvene tok 52–88 % av den merkede torsken og 14–84 % av den merkede skrubben. For hver utsetting gikk den relevante oppfølgingen fra merking til skarvene hadde forlatt kolonien, omtrent 2–7 måneder, så prosentene er ikke årlige predasjonsrater for hele fiskebestandene.
I 2022 og 2024 merket forskerne 2 783 torsk (Gadus morhua) på 11–38 cm og 2 644 skrubber (Platichthys flesus) på 12–30 cm. Fiskene ble fanget i bunngarn og satt ut igjen etter merkingen. PIT-merkene er små, passive elektroniske merker med en unik kode. Forskerne søkte deretter etter slike merker i nærliggende skarvkolonier og på hvileplasser, der merker fra fisk som var blitt spist kunne bli avsatt. To fôringsforsøk ble brukt til å beregne hvor stor andel av merkene fra spist fisk som faktisk ville bli funnet, slik at predasjonsanslagene kunne korrigeres for merker som ikke ble oppdaget.
Predasjonen varierte med fiskens størrelse og var særlig størrelsesselektiv hos skrubbe. Hos torsk økte predasjonsanslagene gjennomgående fra de mindre fiskene mot mellomstore og større størrelsesklasser, før de falt igjen hos de aller største fiskene. Hos skrubbe var kontrasten tydeligere: predasjonen var høyest i mellomstore størrelsesklasser og falt kraftig hos de største fiskene. PIT-metoden ga dermed uvanlig direkte dokumentasjon på hvilke merkede enkeltfisk som hadde inngått i skarvenes diett, i stedet for å anslå samlet konsum bare ut fra gulpeboller eller størrelsen på skarvkolonier.
Forfatterne tolker resultatene fra det åpne kystsystemet som tegn på en mulig dødelighetsflaskehals for torsk og skrubbe i deler av den vestlige Østersjøen med tette skarvbestander. De konkluderer likevel ikke med at skarvpredasjon alene bestemmer størrelsen på fiskebestandene. Tilsvarende studier kombinert med populasjonsmodellering er nødvendig før en årsakssammenheng mellom skarvpredasjon og fiskebestandenes størrelse kan fastslås.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



