Qinghai-undersøkelser registrerte rundt 1 580 rhesusaper, 43,8 % flere enn i 1986

Gjentatte vinterundersøkelser i historiske leveområder for rhesusape (Macaca mulatta) i Qinghai i Kina registrerte 24 flokker med til sammen rundt 1 580 dyr i 2021–2022. Forfatterne oppgir 43,8 % flere individer enn i provinsundersøkelsen rundt 40 år tidligere. Studien brukte også mitokondrie-DNA og kamerafeller for å oppdatere kunnskapen om underartstilhørighet, utbredelse og habitatbruk.
Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.
Mitokondrie-DNA støttet to underarter
Forskerne analyserte én muskelprøve fra Baizha i Yushu og seks avføringsprøver fra Makehe i Guoluo ved hjelp av mitokondrielle 16S rRNA- og cytokrom b-sekvenser. Prøven fra Yushu grupperte seg med den tibetanske underarten Macaca mulatta vestita, mens alle seks prøvene fra Guoluo grupperte seg med M. m. lasiotus.
Begge markørene ligger i mitokondrie-DNA og følger derfor først og fremst morslinjen, ikke arven fra begge foreldre i kjerne-DNA. Forfatterne bruker resultatene som støtte for M. m. vestita i Yushu og M. m. lasiotus i Guoluo.
Kamerafeller kartla egnet habitat
Kameraovervåking fra januar 2021 til mai 2023 ga 91 forekomststeder og 838 uavhengige hendelser med rhesusape. Habitatmodellene beregnet omtrent 137–385 km² egnet habitat i Baizha og 207–750 km² i Makehe. Høyde over havet var den viktigste miljøvariabelen i begge områdene, og det overordnede mønsteret knyttet apene til lavereliggende områder, skrånende terreng, steder nærmere elver, solvendt skog og jordbruksland.
Dette er modellerte habitatsammenhenger basert på kameraregistreringer, ikke direkte mål på mattilgang eller habitatkvalitet.
Takseringer og kameradata ga ulike mål på bestanden
De rundt 1 580 dyrene ble registrert ved gjentatte vintertakseringer i historiske rhesusapeområder i Yushu og Guoluo. Kameradataene ga også separate modellerte estimater på 73–205 rhesusaper i Baizha og 413–1 497 i Makehe.
Metodene beskriver bestandsstatus på ulike måter og dekker ulike geografiske enheter, så modellestimatene skal ikke bare legges sammen med takseringstallet. Til sammen gir resultatene et oppdatert utgangspunkt for å følge utbredelsen og antallet ville rhesusaper i de sørlige skogområdene i Yushu og Guoluo.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



