Rådyr brukte gjenplantede eukalyptusbestander mindre enn nyplantede i tørrsesongen 2020

Rådyr (Capreolus capreolus) brukte ikke alle stadier av kommersielle eukalyptusplantasjer på samme måte i det sentrale Portugal. En studie publisert 26. mai 2026 analyserte 375 kamerafelleutplasseringer i fem plantasjelandskap gjennom våt- og tørrsesonger i 2019 og 2020.
Forskerne beregnet områdebruk: sannsynligheten for at et kamerasted ble brukt av rådyr, etter at de hadde tatt hensyn til at et dyr kan bruke området uten å bli fotografert. Målet beskriver dermed arealbruk, ikke hvor mange rådyr som finnes der.
Gjenplanting ga den tydeligste kortvarige reduksjonen i områdebruk
Det sterkeste resultatet kom i tørrsesongen 2020. Rådyrenes beregnede områdebruk var lavere i gjenplantede eukalyptusbestander enn i nyplantede bestander, og utviklingen med tid siden siste inngrep var forskjellig mellom driftsregimene.
Regimene innebærer ulik grad av forstyrrelse. Nyplanting etablerer en ny eukalyptusbestand uten først å fjerne en moden eukalyptusbestand. Ved stubbeskuddsdrift får eukalyptusen vokse opp igjen fra hogde stubber uten full jordbearbeiding. Gjenplanting er den kraftigste nullstillingen: da fjernes vanligvis stubber, jorden bearbeides, nye trær plantes og tyngre maskiner brukes. Forfatterne tolker derfor den lavere bruken av nylig gjenplantede bestander som en respons på mindre skjul og den akutte forstyrrelsen fra intensive skogbruksinngrep.

Bruken kunne ta seg opp igjen når vegetasjonen kom tilbake
De andre undersøkelsesperiodene viste ikke ett ensartet mønster. I våtsesongen 2020 økte rådyrenes områdebruk med tiden siden siste skogbruksinngrep. I tørrsesongen 2020 var utviklingen over tid avhengig av driftsregimet og tydeligst i gjenplantede bestander. Analysen fra tørrsesongen 2019 antydet et mer sammensatt mønster, men den statistiske støtten var svakere, mens dataene fra våtsesongen 2019 først og fremst bidro til å forklare hvor lett kameraene registrerte dyrene.
Biologisk tyder resultatene på at rådyr kan begynne å bruke plantasjefeltene igjen når vegetasjonsdekke og mattilgang kommer tilbake etter inngrep, men studien fant ikke den samme responsen i alle sesonger eller driftsstadier. Forfatterne beskriver derfor støtten for slik gjenbruk over tid som moderat, ikke som et universelt mønster.
Størrelsen på det enkelte eukalyptusfeltet hang mer konsekvent sammen med hvor lett kameraene oppdaget rådyr enn med selve den økologiske områdebruken. Med andre ord påvirket størrelsen på plantasjefeltet registreringssannsynligheten tydeligere enn sannsynligheten for at rådyr faktisk brukte stedet.
Forfatterne konkluderer med at eukalyptusplantasjer ikke bør behandles som én ensartet habitattype. Å begrense hvor store sammenhengende områder som gjenplantes intensivt samtidig, og samtidig beholde mindre forstyrrede deler av plantasjemosaikken, kan redusere perioder der store naboområder gir lite skjul. De understreker at bevegelsesstudier, for eksempel med GPS-merking, fortsatt trengs for å teste hvordan rådyr faktisk beveger seg mellom plantasjestadier som endrer seg over tid.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



