Flere vindturbiner hang sammen med større leveområder hos rådyr

Hvordan bruker rådyr jordbrukslandskap der vindturbiner, skog og bosetninger ligger om hverandre? I det østlige sentrale Polen fulgte forskere ti voksne rådyr (Capreolus capreolus) rundt tre vindkraftverk fra 2023 til 2026. Dyrene var utstyrt med GPS-GSM-halsbånd, og posisjonene ble delt inn i 21 sesongperioder.
GPS-posisjonene ble brukt til å beregne hvert dyrs leveområde – arealet det brukte i løpet av en sporingsperiode – og kjerneområdet, der posisjonene lå tettest. Forskerne beregnet størrelsen på leveområdet på to måter. En minste konveks polygon (MCP95) trekker en grense rundt 95 % av dyrets registrerte posisjoner, mens en kjernetetthetsberegning (KDE95) anslår arealet som rommer 95 % av den modellerte arealbruken. Gjennomsnittene var 136,1 hektar med MCP95 og 69 hektar med KDE95. Metodene beskriver arealbruken på ulike måter, så anslagene kan ikke brukes om hverandre. Kjerneområdet var i gjennomsnitt 10,9 hektar. Med KDE50 anslår forskerne arealet som rommer de 50 % av den modellerte arealbruken der posisjonene er mest konsentrert.
Flere turbiner hang sammen med større leveområder
Begge beregningene viste større leveområder der det var flere vindturbiner i omgivelsene, mens større skogdekke hang sammen med mindre leveområder og kjerneområder. Forskerne fant ingen sammenheng mellom størrelsen på leveområdene eller kjerneområdene og tettheten av veier eller dekningen av bosetninger. Kjerneområdestørrelsen hang sammen med skogdekke og kjønn, men ikke signifikant med antall turbiner eller årstid.
Sammenhengen med turbintall var tydeligere for MCP95 enn for KDE95. MCP95 er mer følsom for sjeldne, lange bevegelser i utkanten av leveområdet, og forfatterne foreslår derfor at enkelte slike bevegelser kan bidra til mønsteret. Det betyr ikke at områdene rådyrene brukte mest intensivt, økte på samme måte.
Plasseringen av kjerneområdene gir et ekstra holdepunkt. Sentrene lå median 49,8 meter fra skog, 154,1 meter fra veier, 680,3 meter fra bosetninger og 854,3 meter fra turbiner. Kjerneområdene lå signifikant nærmere skog og veier enn bosetninger og turbiner; avstandene innenfor parene skog–vei og bosetninger–turbiner var ikke statistisk forskjellige. Forfatterne tolker den tilsvarende avstanden til bosetninger og turbiner som forenlig med at rådyrene behandlet vindkraftverk omtrent som menneskelige bosetninger. GPS-posisjoner fra én hunn viste at hun gikk utenom en turbin da hun beveget seg mellom områder innenfor det større leveområdet sitt.
Studien sammenlignet rådyr i områder med ulikt antall turbiner, i stedet for å følge de samme dyrene eller områdene før og etter utbygging. Den kan derfor ikke fastslå at turbinene førte til større leveområder eller skille en eventuell turbineffekt fra forstyrrelser rundt dem, som støy, bevegelige skygger eller vedlikeholdsarbeid. Den daglige tilbakelagte distansen viste en økende tendens med påvirkning fra vindkraftverkene, men ingen statistisk tydelig sammenheng.
Årstid og kjønn påvirket bevegelsesmønsteret
Leveområdene var større om vinteren enn i vekstsesongen. Med KDE95 var gjennomsnittet 81,3 hektar om vinteren og 52,6 hektar i vekstsesongen. Kjerneområdene var i gjennomsnitt 11,6 hektar om vinteren og 9,9 hektar i vekstsesongen, men denne sesongforskjellen var ikke statistisk støttet. Hannene hadde større kjerneområder enn hunnene: 12,3 mot 10,2 hektar.
I de 20 periodene som inngikk i analysen av daglige bevegelser, forflyttet rådyrene seg i gjennomsnitt 3,14 kilometer per dag. De gikk lenger om vinteren enn i vekstsesongen – 3,44 mot 2,69 kilometer per dag – og hannene gikk lenger enn hunnene, 3,47 mot 2,96 kilometer. Den daglige tilbakelagte distansen ble også kortere når skogdekket økte.
Samlet viser resultatene en forskjell mellom det større arealet rådyrene brukte, og områdene de brukte mest intensivt: Antall turbiner hang sammen med størrelsen på leveområdene, mens kjerneområdestørrelse og daglig bevegelse ikke viste noen tydelig sammenheng med antall turbiner. Forfatterne foreslår at tilpasning til vindkraftverk gjennom bruk av et større leveområde kan ha en energikostnad, særlig under harde vintre.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



