Hopp til innhold

Rådyr vekslet mellom skog og åpent terreng når risikoen endret seg

European roe deer standing in open vegetation
Forskning · Økologi

Bevegelsesdata fra 412 rådyr (Capreolus capreolus) i Europa viser at dyrene tilpasser bruken av åpne områder og skog etter tidspunkt på døgnet, årstid, menneskelig forstyrrelse og forekomst av gaupe (Lynx lynx). På tvers av de 17 undersøkte bestandene ga gauperisiko en mer konsistent habitatrespons enn jakt.

Den internasjonale forskergruppen samlet sporingsdata fra bestander i fire situasjoner: verken jakt eller gaupe, bare jakt, bare gaupe eller både jakt og gaupe. For hvert bevegelsessteg sammenlignet de stedet et rådyr faktisk gikk til med alternative steder dyret kunne ha nådd. De tok også hensyn til vegetasjonens produktivitet og en Human Footprint Index som oppsummerer blant annet bosetting, veier og arealbruk, slik at ikke-dødelig menneskelig forstyrrelse kunne skilles fra jakt.

Kart over 17 europeiske studielokaliteter for rådyr med åpne og skogkledde habitater og risikosett for jakt og gaupe
De 17 europeiske studielokalitetene. Punktstørrelsen viser antallet sporede rådyr, mens fargene viser kombinasjonen av jakt- og gauperisiko. Figur 1 fra Gehr mfl. (2026), Landscape Ecology, CC BY 4.0.

I alle risikosituasjonene økte rådyrenes bruk av åpne områder fra dag via skumring til natt. Der det verken var jakt eller gaupe, unngikk dyrene tydelig åpne områder om dagen. Unngåelsen ble svakere i skumringen og forsvant om natten. Mønsteret var sterkest der menneskepåvirkningen var høy: Åpne områder ble brukt mindre i dagslys, mens effekten av menneskelig aktivitet forsvant om natten.

Modellresultater for rådyrenes valg av åpne habitat gjennom døgnet under jakt- og gauperisiko
Døgnbaserte prediksjoner og modellresultater for valg av åpne habitat under de fire kombinasjonene av jakt- og gauperisiko. Figur 2 fra Gehr mfl. (2026), Landscape Ecology, CC BY 4.0.

Grønnere åpne arealer, målt med NDVI, en satellittbasert indeks for vegetasjonsgrønnhet, ble foretrukket sterkere. Sammenhengen var særlig tydelig i skumringen og om natten, når dyrene kunne nå produktive beiteområder med mindre eksponering for menneskelig aktivitet på dagtid.

Gaupe endret når åpne områder ble brukt

I bestander med gaupe, men uten jakt, brukte rådyr åpne områder mer om natten enn dyr i sammenligningsbestandene uten gaupe. Forfatterne knytter dette til gaupens snikjakt, som er avhengig av dekning og er mest effektiv i skog og langs skogkanter. Selv om risikoen for gaupepredasjon er størst om natten, kan bruk av mer åpent terreng redusere rovdyrets fordel av skjul samtidig som rådyrene får tilgang til beite.

Gjennom året foretrakk rådyr generelt åpne habitater om høsten og unngikk dem om vinteren. Der gaupe forekom, brukte de likevel åpne områder mer om vinteren enn sammenligningsbestandene gjorde. En slik endring kan ha kostnader fordi skogen gir ly om vinteren, mens mattilgangen i åpne habitater generelt er lavere på denne årstiden.

Modellresultater for rådyrenes valg av åpne habitat om høsten og vinteren under jakt- og gauperisiko
Sesongbaserte prediksjoner og modellresultater for valg av åpne habitat om høsten og vinteren under de fire kombinasjonene av jakt- og gauperisiko. Figur 3 fra Gehr mfl. (2026), Landscape Ecology, CC BY 4.0.

Jakt alene ga ingen ensartet endring i habitatbruk

Jakt alene ga ingen tydelig og ensartet endring i bruken av åpne områder, verken gjennom døgnet eller om høsten og vinteren. Forskerne konkluderer ikke med at rådyr mangler reaksjoner på jegere. Reaksjonen kan i stedet skje gjennom endret aktivitetsnivå, og både jaktformer og lokale landskap varierte mye mellom områdene.

Der både jakt og gaupe forekom, lignet mønsteret mer på bestander med bare gaupe enn på bestander med bare jakt. Studien fant derfor ingen støtte for at dyrene ganske enkelt veide den ene dødelige risikoen mot den andre på samme måte over hele Europa.

Forfatterne understreker at habitatvalg og døgnaktivitet må ses i sammenheng. Forutsigbare forskjeller i aktiviteten til mennesker og predatorer kan skape perioder med lavere risiko der rådyr får tilgang til matrike habitater som er farligere på andre tidspunkter, selv om arealintensivering, fragmentering og tilbakekomsten av store rovdyr gjør risikolandskapet mer komplekst.

Kilder og bildekreditering

  1. Gehr, B., Smith, A. F., Ciuti, S., Muff, S., Bonnot, N. C., Ossi, F., Morellet, N., Berger, A., Borowik, T., De Groeve, J., Heurich, M., Keller, L., Kjellander, P., Kroeschel, M., Nicoloso, S., Ranc, N., Sunde, P., Torres, R. T., Gaillard, J.-M., & Cagnacci, F. (2026). Navigating multi-predator dynamic risk landscapes in anthropogenic environments: Spatio-temporal plasticity in roe deer habitat selection. Landscape Ecology, 41, 48. https://doi.org/10.1007/s10980-026-02301-6Primary peer-reviewed open-access article published online 13 February 2026 under CC BY 4.0. The analysis used 536,545 movement steps from 412 roe deer in 17 populations across eight European countries.

Bilde: LubosHouska — rådyr (Capreolus capreolus) i åpen vegetasjon, fotografert 9. august 2017; representativt artsbilde, ikke et dyr fra studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC0 1.0 — https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.