Hopp til innhold

Rådyrbeite samlet seg på skogflater etter barkbilleangrep

Male roe deer standing among tall grass and shrubs
Forskning · Økologi

En stor feltundersøkelse i den sørlige delen av Schwarzwald i Tyskland fant at beiting fra rådyr (Capreolus capreolus) generelt var kraftigere på oppryddingshogde skogskadeflater enn i tilgrensende intakt skog. Det sterkeste beitepresset på unge trær lå nær den midlertidige kanten mellom den åpne skadeflaten og gjenværende skog.

Forskerne undersøkte 137 skadeflater våren 2024 eller 2025. Hver flate ble sammenlignet med intakt skog maksimalt 200 meter unna. Fem sirkulære prøveflater på 10 m² ble undersøkt på den åpne skadeflaten og fem i naboskogen, til sammen 1 370 prøveflater og mer enn 28 000 vedplanter.

Beitingen ble målt på skudd hos enkeltplanter

På hver undersøkte plante registrerte forskerne hvor mange av de høyeste skuddene som var beitet av rådyr. Beiteintensiteten var andelen av opptil ti slike skudd som hadde beiteskader. En verdi på 36 % betyr for eksempel at litt over en tredel av de undersøkte skuddene var beitet.

Hos unge trær registrerte forskerne også om toppskuddet – det viktigste oppadgående vekstskuddet – var spist. Skade på toppskuddet kan bremse høydeveksten og endre treets form, og gjentatt toppbeiting kan derfor påvirke hvilke treslag som lykkes i foryngelsen.

Unge trær ble beitet hardest nær skogkanten

Både samlet skuddbeiting og toppbeiting på unge trær var høyest på de åpne skadeflatene nær skogkanten og avtok lenger ute på den åpne flaten. Inne i den intakte skogen var mønsteret motsatt for unge trær: beitingen var lavest nær den samme kanten.

Kanteffekten var særlig tydelig for skade på toppskuddet. Beiting på busker var også sterkest rundt skogkanten, men avtok med økende avstand på begge sider av grensen.

Platanlønn hadde høyest samlet beiteintensitet på skadeflatene, omkring 36 %, mens gran ble beitet minst. Skade på toppskuddet var vanligere på skadeflatene for alle de fem treslagene som inngikk i denne sammenligningen.

Alternativ føde endret beitepresset på unge trær

Sammensetningen av vegetasjonen påvirket også hvilke enkeltplanter som ble beitet. Der det fantes mange unge trær eller mye attraktiv alternativ føde som bjørnebær, var beitingen på enkelte vedplanter lavere. Forfatterne tolker dette delvis som en fortynnings- eller avledningseffekt: Når mange attraktive planter er tilgjengelige, fordeles beitet over flere mulige fødeemner.

Større andeler mindre attraktiv føde som gress hang derimot sammen med kraftigere beiting på enkelte vedplanter. I slike områder kan de mer attraktive skuddene på trær og busker skille seg tydeligere ut som føde.

Skjul og tegn på menneskelig forstyrrelse hadde ingen sterk og gjennomgående effekt på beitingen på de åpne skadeflatene. Studien målte heller ikke rådyrtetthet, så mønsteret viser hvor beiteskadene var konsentrert, ikke nødvendigvis hvor selve rådyrbestanden var tettest.

Åpen foryngelse nær skogkantene var særlig utsatt

Forfatterne konkluderer med at store skogforstyrrelser kan flytte beitepresset over på ung foryngelse, særlig nær nyopprettede skogkanter. Den naturlige foryngelsen ble ikke fullstendig hindret i studieområdet, men gjentatte skader på toppskudd kan forsinke gjenveksten og påvirke den framtidige treslagssammensetningen.

I områder med sterkere hjortepåvirkning enn i denne studien foreslår forfatterne at inngjerding eller beskyttelse av enkelttrær kan være særlig nyttig nær skogkantene og der attraktiv alternativ føde er sparsom.

Kilder og bildekreditering

  1. Schwegmann, S., Jüngling, H., Tadeus, M.-H., Storch, I., & Kröschel, M. (2026). Herbivory after calamity – Patterns and drivers of roe deer browsing on bark beetle induced disturbance sites. Forest Ecology and Management, 617, 123904. https://doi.org/10.1016/j.foreco.2026.123904Primary open-access field study covering 137 disturbance sites and adjacent intact forest stands in the southern Black Forest, Germany; available online 19 May 2026.

Bilde: Gouwenaar / Wikimedia Commons — rådyrbukk (Capreolus capreolus) blant høy vegetasjon; representativt artsfoto; beskåret til 16:9. · CC BY-SA 3.0 — https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.