Reirvalg hos urbane svarttroster hadde nær null arvelighet og tydelig plastisitet
Variasjonen i hvor urbane svarttroster (Turdus merula) plasserte reirene sine ble hovedsakelig formet av fenotypisk plastisitet, ikke av påvisbare additive genetiske forskjeller. En 27 år lang studie av en fargemerket bestand i Szczecin i Polen fant at reirplassering, høyde og skjul alle hadde estimert arvelighet nær null.
Fenotypisk plastisitet betyr at den samme genotypen kan gi ulik atferd eller ulike trekk under forskjellige miljøforhold. I denne studien var det viktigste tegnet på plastisitet at de samme individene endret flere sider ved reirplasseringen gjennom hekkesesongen og, for reirhøyde, etter hvert som de ble eldre.
En pedigree skilte arvelig likhet fra miljøvariasjon
Forskerne kombinerte mer enn 2 000 hekkeforsøk fra 1997 til 2023 med en flergenerasjonspedigree for bybestanden i den 21,9 hektar store Stefan Żeromski-parken. De brukte en kvantitativ genetisk «animal model», som sammenligner hvor like individer er samtidig som den tar hensyn til hvor nært beslektet de er.
Slik kunne den observerte variasjonen i reirtrekk deles i en additiv genetisk komponent, mer varige individ- eller miljøforskjeller og restvariasjon. Additiv genetisk variasjon er den delen som skyldes summen av arvelige allelvirkninger som kan overføres forutsigbart fra foreldre til avkom, og det er denne komponenten som brukes til å beregne arvelighet i snever forstand.
Arveligheten i de tre reirtrekkene var i praksis nær null
For reirplassering, høyde og skjul lå arvelighetsestimatene innen kjønn under 0,001 i hovedanalysene. I klartekst betyr det at mindre enn omtrent 0,1 % av den målte variasjonen i disse reirtrekkene ble tilskrevet additive genetiske forskjeller mellom fuglene i denne bestanden.
Dette betyr ikke at gener er irrelevante for selve evnen til å bygge og plassere reir. Det betyr at forskjellene mellom disse urbane svarttrostene i hvor og hvordan de la reirene, nesten ikke viste noen påvisbar additiv genetisk struktur. Modeller som også tok hensyn til eggleggingsdato og hunnens alder ga det samme hovedbildet.
Som kontroll på at pedigree og analysemetode kunne påvise arvelighet når den fantes, analyserte forskerne også tarslengde hos voksne fugler. Tarslengde hadde et langt høyere arvelighetsestimat, rundt 0,28, noe som støtter at nær-null-resultatene for reirvalg ikke bare skyldtes at metoden manglet all evne til å oppdage genetisk variasjon.
De samme fuglene endret reirplassering gjennom sesongen
Andelen reir som lå direkte på trestammer sank utover hekkesesongen. Reirhøyden steg tidlig i sesongen, nådde en topp i andre halvdel av mai og falt deretter, mens reirskjulet viste det motsatte mønsteret — det avtok tidlig og økte senere.
Det meste av disse sesongendringene ble forklart av endringer innen de samme individene, ikke av stabile forskjeller mellom fugler som tilfeldigvis hekket på ulike tidspunkt. Eldre hunner la også reir lavere enn yngre hunner, mens alder ikke var tydelig knyttet til reirplassering eller skjul.
Forfatterne knytter sesongmønsteret til utviklingen i vegetasjonen og predasjonsrisiko. Når løvverket utvikler seg, blir greiner bedre skjult og mer brukbare som reirplasser. Tidlig i sesongen kan eviggrønne busker som barlind, einer og tuja gi tett dekning, men i denne bestanden ble slike lave og godt skjulte reir også selektivt oppsøkt av kråkefugler.
Et godt skjult reir var ikke automatisk et vellykket reir
På nivået til hvert enkelt hekkeforsøk hang større reirskjul sammen med lavere sannsynlighet for at reiret lyktes. Forfatterne tolker dette tilsynelatende paradokset i lys av predasjon: Tette, lave barbusker kan skjule et reir godt, men kan samtidig være steder der kråkefugler lærer seg å lete effektivt.
Reirhøyden virket også sammen med hvor reiret lå. Høyere reir på greiner hadde lavere sannsynlighet for hekkesuksess, mens denne sammenhengen ikke var tydelig for reir direkte på stammen. Resultatene viser at ingen enkelt egenskap ved reirplassen var universelt «best» i alle situasjoner.
Livstidsplastisitet hadde ulike følger for reproduksjon
Forskerne undersøkte deretter om fugler som varierte reirplasseringen mer mellom gjentatte hekkeforsøk, hadde forskjellig livstidsreproduksjon. Hos fugler som ble minst fem år gamle hang større livstidsvariasjon i reirskjul sammen med flere produserte flygedyktige unger gjennom livet, mens større variasjon i reirhøyde hang sammen med færre.
Forskjellen er viktig: Et svært skjult reir i ett enkelt hekkeforsøk var ikke nødvendigvis tryggere, men det å variere graden av skjul mellom forsøk var positivt knyttet til livstidsresultatet. Forfatterne foreslår at variasjon i skjul kan hjelpe fuglene mot forutsigbare predatorer som lærer hvor reir ligger og vender tilbake, mens variasjon i høyde i noen tilfeller kan være ikke-adaptiv eller maladaptiv.
Selve plastisiteten kan fortsatt ha en genetisk komponent
Studien kunne beregne arveligheten til reirtrekkene, men ikke arveligheten til hvor plastisk hvert individ var. For få fugler overlevde og hekket gjennom mange nok sesonger til at individuelle reaksjonsmønstre kunne sammenlignes genetisk.
Konklusjonen er derfor ikke at byfuglenes hekkeatferd er genetisk «nullstilt». Den målte variasjonen i reirplassering i denne Szczecin-bestanden var først og fremst knyttet til miljø og endringer innen individene, mens det fortsatt er uavklart om selve evnen til å justere atferden er arvelig.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.