Rødrev og husmår delte områder, men skilte aktiviteten mer når begge var tallrike

Rødrev (Vulpes vulpes) og husmår (Martes foina) brukte ofte de samme delene av middelhavslandskapet i det sentrale Spania, men skilte døgnaktiviteten tydeligere når begge artene var tallrike. Kamerafeller på 24 lokaliteter viste dermed at sameksistensen mellom de to generalistiske mellomstore rovdyrene ikke først og fremst skyldtes at de holdt seg i forskjellige områder. I stedet ser forskjeller i tidspunktet for aktivitet ut til å redusere risikoen for direkte møter.
Forskerne undersøkte både kalde og varme årstider og analyserte de to rovdyrene sammen med to viktige byttedyrgrupper: smågnagere og europeisk kanin (Oryctolagus cuniculus). Dermed kunne de teste om rødrev og husmår unngikk hverandre i landskapet, endret døgnrytmen eller reagerte forskjellig avhengig av hvor vanlige artene og byttedyrene var.
De samme lokalitetene ble ofte brukt av begge
De romlige analysene viste stor grad av sameksistens. Sannsynligheten for at husmår brukte en lokalitet ble beregnet til 0,749 der rødrev var til stede, mot 0,290 på lokaliteter uten rødrev. Husmåren unngikk altså ikke ganske enkelt områder som reven brukte; tvert imot ble de to artene ofte registrert på de samme stedene.
Forskerne fant at dette mønsteret i stor grad hang sammen med artenes relative mengde. Et område som gir gode ressurser for ett tilpasningsdyktig mellomstort rovdyr kan også være attraktivt for det andre, slik at den romlige overlappen blir stor selv om rødrev kan utgjøre en risiko for den mindre husmåren.
Tid ga mer skille enn sted
Forskjellen var tydeligere i døgnaktiviteten. Overlappen mellom aktivitetstidene lå mellom 0,744 og 0,807, der 1 ville bety identiske aktivitetsmønstre gjennom døgnet og 0 ingen overlapp. Aktiviteten skilte seg mer når både rødrev og husmår var relativt tallrike.
Sameksistensen krevde dermed ikke at husmåren forlot lokaliteter som ble brukt av rev. Artene kunne dele det samme landskapet, men redusere sannsynligheten for direkte møter ved å bruke det til noe forskjellige tider.
Husmår hadde også stor tidsmessig overlapp med smågnagere, mellom 0,842 og 0,936. Denne falt til 0,779 når rødrev og gnagere ble mer synkronisert i døgnaktiviteten. Forholdet til byttedyrene inngikk dermed i det samme tidssystemet: når reven i større grad var aktiv samtidig med gnagerne, var husmåren mindre synkronisert med dem.
Sameksistens foregikk på to ulike skalaer
Studien viser hvorfor stor romlig overlapp ikke nødvendigvis betyr at to konkurrenter møtes ofte. På skalaen til kamerafellelokalitetene brukte rødrev og husmår ofte de samme stedene. På den finere tidsskalaen gjennom døgnet oppsto det nok forskjell i aktivitet til å gi en ekstra form for nisjedeling.
Forskerne peker på denne tidsdelingen som den viktigste mekanismen som lot husmår sameksistere med rødrev i de undersøkte områdene. Forholdet var altså ikke et enkelt tilfelle der én art fortrengte den andre, men en kombinasjon av delt arealbruk, forskjeller i mengde og fleksibel døgnrytme.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



