Hopp til innhold

Rødstruper i byen holdt høyere minimumsfrekvens i sangen gjennom dagen

European robin singing from a branch
Forskning · Atferd

Rødstruper (Erithacus rubecula) i Edinburgh sang annerledes enn fugler i landskapet rundt byen, ifølge en studie publisert 17. februar 2026. Forskerne tok opp 59 rødstruper i byen og 54 på landsbygda gjennom et tidsrom på ti timer og analyserte til sammen 572 sanger.

Den tydeligste forskjellen gjaldt de laveste frekvensene i sangen. Hos rødstrupene i Midlothian sank minimumsfrekvensen utover dagen. I Edinburgh holdt den seg høyere og viste ingen tilsvarende nedgang. Forfatterne tolker de vedvarende høye frekvensene i byen som forenlige med en plastisk justering til den hovedsakelig lavfrekvente støyen fra menneskelig aktivitet.

Bysangen var enklere og dekket et smalere frekvensområde

Forskjellene gjaldt mer enn minimumsfrekvens. Sangen til byrødstrupene dekket et frekvensområde som var omtrent 182 Hz smalere enn hos fuglene på landsbygda og inneholdt i gjennomsnitt rundt 1,32 færre stavelser, og var dermed mindre kompleks etter målet som ble brukt i studien. Sangene var også omkring 0,16 sekunder lengre i gjennomsnitt, men forfatterne beskriver den statistiske støtten for forskjellen i sanglengde som marginal. Maksimumsfrekvensen skilte seg ikke tydelig mellom de to miljøene.

Døgnmønsteret på landsbygda kan være knyttet til en annen del av lydmiljøet. Forskerne foreslår at de høyere frekvensene tidlig på dagen kan henge sammen med det tette biologiske lydmiljøet under morgenkoret, mens rødstrupene kan bruke lavere minimumsfrekvenser senere når andre fugler blir stillere. Dette presenteres som en mulig forklaring, ikke som en mekanisme studien testet direkte.

Støy var ikke den eneste mulige bypåvirkningen

Forskerne målte ikke bakgrunnsstøyen direkte ved hvert opptakssted, og by- og landmiljøene skiller seg også strukturelt fra hverandre. De peker derfor på at både bymiljøets struktur og menneskeskapt støy kan bidra til forskjellene i sang. I et separat gjenopptaksforsøk ga heller ikke en urban bakgrunnslyd en signifikant endring i minimumsfrekvensen til opptak av landsbygdssang.

Kilder og bildekreditering

  1. Golini, M., & Bell, M. (2026). The effects of anthrophony on song traits in European robins (Erithacus rubecula). Ecology and Evolution, 16(2), e73018. https://doi.org/10.1002/ece3.73018Primary peer-reviewed open-access article first published 17 February 2026 under CC BY 4.0. The study recorded 59 urban and 54 rural European robins and analysed 572 songs across a ten-hour daytime period.

Bilde: Alexis Lours — syngende rødstrupe (Erithacus rubecula) i Gennevilliers, Frankrike, 25. februar 2022; Quality Image på Wikimedia Commons; representativt artsbilde, ikke en fugl fra studien · CC BY 4.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rødstrupe Erithacus rubecula Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.