Hopp til innhold

Sangsvanebeiting nesten halverte plantebiomassen i finske våtmarker

Whooper swan family in a Finnish wetland

Beiting fra sangsvane (Cygnus cygnus) reduserte våtmarksvegetasjonen betydelig i et feltforsøk i ti boreale våtmarker i Finland. Studien, publisert 5. mars 2026, sammenlignet inngjerdede ruter som holdt svanene ute med nærliggende åpne kontrollruter som var utsatt for normal beiting.

Forsøket gikk gjennom hekkesesongen i 2023, fra april til august. Forskerne målte plantebiomasse, høyde, dekke og artsrikdom, og undersøkte også akvatiske virvelløse dyr for å se om endringene i vegetasjonen ga utslag på et annet trofisk nivå.

Åpen kontrollrute og inngjerdet rute som holdt sangsvaner ute ved Vitikankorpi i Finland
Kontrollrute (venstre) og inngjerdet rute som holdt svanene ute (høyre) ved Vitikankorpi, en av studiens våtmarker med høyest tetthet av sangsvane, fotografert fra luften 15. august 2023. Figur 3 fra Kjeller mfl. (2026), Aquatic Ecology. Foto: Gunnar Gunnarsson. CC BY 4.0. Kilde.

Beskyttede ruter hadde langt mer vegetasjon

Den overjordiske plantebiomassen var 84 % høyere i rutene som var beskyttet mot svanebeiting enn i de åpne kontrollrutene, med et gjennomsnitt på 52,2 mot 28,4 gram tørrvekt. Plantedekket var 86 % større i de beskyttede rutene, og også vegetasjonshøyde og artsrikdom var høyere når sangsvanene ble holdt ute.

De tydeligste effektene ble funnet hos elvesnelle (Equisetum fluviatile) og graslignende planter. Biomasse, dekke og høyde hos elvesnelle var alle signifikant større innenfor inngjerdingene, mens biomasse og dekke hos de graslignende plantene også var signifikant høyere.

Virvelløse dyr endret seg langt mindre

Forskerne hadde forventet at den større vegetasjonsmengden i inngjerdingene også skulle gi flere akvatiske virvelløse dyr. Denne delen av forventningen fikk liten støtte. Det var lite som tydet på at fravær av svanebeiting påvirket verken total mengde eller taksonomisk rikdom av virvelløse dyr, og ingen av de vanligste undersøkte gruppene skilte seg signifikant mellom behandlingene.

Forfatterne konkluderer derfor med at den tydeligste økologiske effekten som ble påvist gjennom studiesesongen var på selve vegetasjonen, ikke en målbar kjedereaksjon videre til samfunnet av akvatiske virvelløse dyr.

Selv hekkende par kan ha en tydelig lokal effekt

Det var ingen store sangsvaneflokker i studieområdene. De fleste våtmarkene hadde bare ett territorielt hekkende par, noen ganger med unger. Resultatene viser dermed at selv forholdsvis lave tettheter av sangsvane kan gi et betydelig beitetrykk når de samme fuglene bruker en våtmark gjentatte ganger gjennom hekkesesongen.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sangsvane Cygnus cygnus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.