Tarmmikrobiomet skilte seg mellom sangsvaneprøver før og etter trekk i Xinjiang
Metagenomsekvensering av 24 avføringsprøver fra sangsvane (Cygnus cygnus) i Xinjiang i Kina viste tydelige forskjeller i tarmmikrobenes samfunnsstruktur mellom grupper prøvetatt før og etter trekk. Metagenomikk sekvenserer DNA fra hele mikrobielle samfunn i en prøve uten å lete målrettet etter én bestemt organisme. Prøvene var fordelt på fire grupper à seks: to samlet i mars 2023 før våravgang og to i desember etter trekk og ankomst til vinterområder. Dette var gruppeprøver fra ulike tidspunkt, ikke gjentatte prøver fra de samme individmerkede svanene.
Samfunnssammensetningen endret seg mens samlet mangfold var omtrent likt
Det samlede mikrobielle alfamangfoldet viste ingen tydelig forskjell mellom gruppene før og etter trekket. Shannon-indeksen kombinerer hvor mange taksa som finnes med hvor jevnt de er representert, mens Chao1 anslår artsrikdom ut fra hvor mange sjeldne taksa som er påvist. Sammensetningen av bakteriesamfunnet gjorde derimot det. Firmicutes var mindre vanlig i gruppene etter trekket, mens Clostridium økte; Fusobacteria økte også tydelig i én av gruppene etter trekk. Den funksjonelle genprofilen endret seg i samme hovedretning: gener knyttet til karbohydrat- og energiomsetning var mindre representert etter trekket, mens glykosidhydrolaser som bidrar til å bryte ned komplekse karbohydrater, var vanligere i gruppene før trekk. Slike genmengder beskriver mikrobesamfunnets genetiske potensial; studien målte ikke selve stoffskiftehastigheten inne i svanene direkte.
Forfatterne forklarer ikke mønsteret med selve trekket alene. De diskuterer trekkfase sammen med endringer i kosthold og habitat som sannsynlige bidrag. Før trekket beskrives sangsvanene som hovedsakelig avhengige av vannplanter, mens mais og andre kornslag blir viktigere etter trekket. Fuglene bruker dessuten våtmarker, innsjøer og jordbruksområder med ulike mikrobielle miljøer.
En egen del av studien testet probiotiske kandidater
En annen del av studien undersøkte bakterier isolert fra sangsvaneavføring som mulige probiotiske kandidater. Tolv stammer ble isolert. To Bacillus subtilis-stammer, S07a og N1B, manglet hemolytisk aktivitet og tålte sure forhold og gallesalter, mens S07a også hemmet tre testbakterier in vitro. Deretter ble S07a testet i mus. Forfatterne rapporterte ingen større toksiske effekter i akutte og subakutte forsøk, samt endringer i markører knyttet til betennelse og tarmbarriere. De påpeker samtidig at sikkerhetsvurderingen ikke omfattet undersøkelser av utskillelse i avføring eller bakteriell translokasjon.
Studien har dermed to tydelige resultater: sangsvanenes metagenomer viser forskjeller i mikrobesammensetning og metabolsk potensial mellom trekkfasene, mens laboratoriedelen peker ut S07a som kandidat for videre forskning på probiotika. Probiotikaforsøkene ble gjort i mus, ikke i sangsvaner, og viser derfor ikke en helseeffekt hos fuglene selv.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.