Hopp til innhold

Selv det tetteste elgområdet i Adirondack Park hadde for få dyr til presise bestandsanslag fra lufta

Bull moose resting in natural vegetation
Naturvern · Bestand & status

Forskerne håpet at delen av Adirondack Park med høyest kjent elgtetthet kunne gi en presis indeks for den større bestanden. Selv der var elg (Alces alces) så fåtallig at helikoptertellingene ikke ga presisjonen forskerne ønsket. Kjerneområdet ble anslått til omtrent 92 elger i 2024 og 112 i 2025, men usikkerheten rundt begge tallene var for stor til at forskjellen kan brukes som et presist mål på kortsiktig bestandsendring.

Studien omfattet et kjerneområde på 2 100 kvadratkilometer i Adirondack Park i det nordlige New York, USA, ikke hele parken på 24 280 kvadratkilometer. Kjerneområdet besto av 70 telleruter. Mannskapene dekket 46 av dem i 2024 og 67 i 2025, og konsentrerte innsatsen der tidligere tellinger og sporingsdata viste at elgen var vanligst.

For få observasjoner begrenset avstandstellingen

Forskerne brukte avstandstelling fra helikopter. Observatørene fløy faste transekter og registrerte elggrupper og avstanden til flylinjen, slik at analysen kunne korrigere for dyr som var til stede uten å bli oppdaget. Tellingene fra 2024–2025 ga alene for få uavhengige observasjoner til å beregne pålitelig hvor mange dyr observatørene overså, og forskerne slo derfor sammen disse dataene med tellinger fra 2018–2020. I løpet av de fem telleårene registrerte de 136 elggrupper.

Etter ekstrapolering til de få rutene som ikke ble undersøkt hvert år, var den beregnede tettheten omtrent 0,05 elg per kvadratkilometer begge år. Usikkerheten rundt årsestimatene for bestandsstørrelse var fortsatt stor.

Kjerneområdet var fortsatt for glissent for den planlagte indeksen

Målet var et tilstrekkelig presist anslag for kjerneområdet, slik at området kunne brukes til å følge utviklingen i den større Adirondack-bestanden uten å måtte dekke hele parken gjentatte ganger. Det presisjonsmålet ble ikke nådd. Forfatterne mener hovedårsaken er den svært lave elgtettheten i New York: selv når flygningene ble konsentrert til den tetteste delen av utbredelsen, ble det registrert for få uavhengige elggrupper.

Flytellingene kan fortsatt gi nyttig kunnskap om utbredelse, gruppestørrelse og omtrentlig bestandsstørrelse. Men når tellingene bare gjennomføres med flere års mellomrom, gjør stor usikkerhet det vanskelig å oppdage moderate bestandsendringer pålitelig. Forfatterne anbefaler derfor at forvaltere først avklarer hva et bestandsanslag faktisk skal brukes til, og undersøker alternative overvåkingsmetoder for denne fåtallige bestanden.

Kilder og bildekreditering

  1. Aerial Surveys as a Monitoring Tool for a Low-Density Moose Population in New YorkPrimary research article in Alces (2026), accepted 21 August 2026. Full text used to verify study area, survey design, abundance estimates, uncertainty and the authors’ interpretation.

Bilde: Ryan Hagerty / U.S. Fish and Wildlife Service — voksen elgokse hvilende i naturlig vegetasjon; Wikimedia Commons. Filsiden oppgir ikke presis lokalitet eller dato. Representativt bilde; ikke fra Adirondack-undersøkelsen. · Public domain · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.