Hopp til innhold

Villsvin som hvilte på dagtid brukte tettere undervegetasjon og områder lenger fra gangbroer i Seoul

Indian wild boar crossing a track in Kaziranga National Park, India

Villsvin (Sus scrofa) som hvilte på dagtid i en skogkant ved Seoul, Sør-Korea brukte habitat som skilte seg tydelig fra både dyr i bevegelse og dyr som hvilte om natten. Daghvile var særlig knyttet til tettere undervegetasjon og større avstand fra opphøyde gangbroer, mens nattlig hvile lignet habitatet dyrene brukte under forflytning.

Studien ble gjennomført i et 31 hektar stort skogområde på sørsiden av Bukhansan nasjonalpark, der boligområder grenser direkte mot fjellskog. Forskerne kombinerte termiske droneobservasjoner av villsvin med LiDAR-data i én meters oppløsning. LiDAR bruker laserpulser til å kartlegge vegetasjon og terreng i tre dimensjoner, slik at forskerne kunne beskrive dekning, topografi og avstand til menneskelig infrastruktur. Undersøkelser på ti flydager ga 75 bevegelsessekvenser, 17 sekvenser med hvile på dagtid og 21 med hvile om natten.

Hvileplassene på dagtid skilte seg tydeligst ut

Sammenlignet med steder der dyrene var i bevegelse, hadde hvileplassene på dagtid tettere undervegetasjon, lå lenger fra opphøyde gangbroer, var mindre knyttet til nordvendte skråninger og mer knyttet til østvendte skråninger. Daghvile skilte seg fra nattlig hvile i de samme fire retningene og forekom i tillegg i lavere terreng.

Nattlig hvile skilte seg derimot ikke tydelig fra bevegelse i noen av de tolv habitatvariablene. Forfatterne tolker disse nattlige stoppene som korte pauser under aktiv forflytning, i motsetning til den mer langvarige bruken av skjulesteder på dagtid.

Mønsteret tyder på en skjulstrategi på dagtid

Forskerne tolker den tette undervegetasjonen og den større avstanden fra opphøyde gangbroer som del av en skjulstrategi på dagtid, når menneskelig aktivitet er høyere. Vanlige turstier på bakken viste ikke den samme sammenhengen. Siden enkeltindivider ikke kunne identifiseres fra de termiske opptakene, ble bevegelsessekvenser og ikke kjente individer brukt som analyseenheter.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.