Hopp til innhold

Veikanttellinger indikerte rundt 76 % nedgang for sjakalvåk i det sentrale Sør-Afrika

Jackal Buzzard perched on a bare branch against a blue sky
Naturvern · Bestand & status

Langvarige veikanttellinger i det sentrale Sør-Afrika viste en kraftig negativ utvikling for sjakalvåk (Buteo rufofuscus). Modellen indikerte en nedgang på rundt 76 % gjennom den 16 år lange studieperioden, selv om arten er klassifisert som livskraftig både globalt og regionalt.

Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.

Forskerne analyserte mer enn 750 veikanttransekter som til sammen dekket nesten 392 000 km mellom 2009 og 2025, hovedsakelig gjennom Nama-Karoo, savanne og gressland. For standfugler som sjakalvåk modellerte de hvordan tellingene endret seg fra 2009 til slutten av 2024. Sjakalvåk var utbredt nok til å bli registrert på flere hundre transekter, men antallet registrerte fugler falt kraftig gjennom perioden.

Beregnet bestandsendring for 26 sørafrikanske rovfugler og andre store fuglearter fra veikanttellinger
Beregnet bestandsendring for de 26 artene som inngikk i veikanttellingene. Sjakalvåk er blant artene med tydelig nedgang. Figur 2 fra Zuluaga et al. (2026), CC BY 4.0.

Ti rovfuglarter viste tydelige nedganger

Resultatet inngikk i et bredere mønster. Tretten av de 26 fugleartene i veikantanalysen viste tydelige nedganger, blant dem ti rovfuglarter. Åtte av rovfuglene gikk tilbake med mer enn halvparten. Flekkhubro (Bubo africanus) viste en av de kraftigste beregnede nedgangene, på rundt 88 %, mens den trekkende russevåken (Buteo buteo vulpinus) gikk tilbake med rundt 71 %. I likhet med sjakalvåk er begge klassifisert som livskraftige i rødlistevurderingene som studien brukte.

Bare tre av de 26 artene som ble vurdert viste tydelig økning. Kopjeravn (Corvus albicollis) var det tydeligste eksemplet i veikanttellingene, men atlasanalysen av rapporteringsfrekvens viste ikke en tilsvarende tydelig økning. Også dette viste at de to overvåkingsmetodene kunne gi svært forskjellige trendsignaler.

Veikanttellinger og atlasrapportering viste ofte ulik utvikling

Forskerne sammenlignet også resultatene fra veikanttellingene med utviklingen i rapporteringsfrekvens fra Southern African Bird Atlas Project 2 (SABAP2) i det samme overordnede området og tidsrommet. Rapporteringsfrekvens er andelen innsendte artslister der en art blir registrert; målet sier hvor ofte observatører rapporterer arten, ikke hvor mange individer de teller. Bare halvparten av de 24 artene som kunne sammenlignes, hadde trender i samme retning. I 11 av de 12 tilfellene der metodene ga ulik retning, viste veikanttellingene nedgang mens SABAP2-rapporteringen økte. For sjakalvåk var veikanttrenden kraftig negativ, mens rapporteringsfrekvensen i SABAP2 økte.

Forfatterne mener derfor at endringer i rapporteringsfrekvens fra artslister kan overse enkelte endringer i antall fugler over store områder. De framhever at dette er viktig for arter som sjakalvåk, fordi en betydelig nedgang kan finne sted uten at det gjenspeiles i den nåværende rødlistekategorien. På bakgrunn av veikantresultatene anbefaler de at bevaringsstatusen til flere arter som fortsatt regnes som ikke truet, vurderes på nytt.

Studien fant ingen enkelt årsak til nedgangene

Studien fant ikke én enkelt årsak som kunne forklare nedgangen hos rovfuglene. Artene med negativ utvikling spente fra store spesialister til mellomstore generalister som sjakalvåk og små trekkende insektetere, noe som gjorde det vanskelig å peke på én felles drivkraft ut fra leveviset deres. Forfatterne påpeker også at veikantanalysen ikke eksplisitt tok hensyn til ufullstendig oppdagbarhet, og at endringer i hvor lett fuglene ble oppdaget over tid derfor kan ha påvirket de beregnede tellingene og trendene.

Studien ble publisert i Biological Conservation i mars 2026.

Kilder og bildekreditering

  1. Zuluaga, S., Murgatroyd, M., Visagie, R., Tate, G., & Amar, A. (2026). Road counts expose widespread declines in South African raptors underestimated by atlas data. Biological Conservation, 317, 111764. https://doi.org/10.1016/j.biocon.2026.111764
  2. University of Cape Town. (2026, March 20). Long-term road surveys reveal widespread declines in South African birds of prey. EurekAlert!

Bilde: Derek Keats — sjakalvåk i Kgalagadi Transfrontier Park, Northern Cape, Sør-Afrika; høyoppløselig bilde av vill fugl fra samme land som studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sjakalvåk Buteo rufofuscus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.