Noen få pionerpar sto bak mye av fiskeørnens spredning tilbake i Skottland
Sjeldne par som slo seg ned langt unna de etablerte hekkeområdene, drev mye av fiskeørnens (Pandion haliaetus) geografiske tilbakekomst i Nord-Skottland. En studie publisert 12. august 2026 viser at nye hekkesentre oppstod når pionerpar etablerte seg langt unna, før senere par gradvis fylte inn områdene rundt.
Forskerne analyserte årlige reirdata fra Highland og Moray gjennom 54 år, fra den moderne tilbakekomsten ved Loch Garten i 1954 til 2007. Studieområdet dekket omkring 24 000 km² og omfattet 149 registrerte reirplasser. Av disse var 132 brukt av et hekkende par i minst ett år. Senere år ble utelatt fordi bestanden var blitt så stor og vidt utbredt at nye reir og årlig bruk ikke lenger kunne registreres med samme sikkerhet.
Pionerpar grunnla nye hekkesentre langt unna
Hekkeområdet vokste ikke som en jevn bølge. Et konservativt mål på utbredelsesarealet viste ingen utvidelse i 20 av de 54 studieårene, selv om bestanden til slutt spredte seg inntil 143 km fra Loch Garten. Den romlige analysen delte reirene i åtte delbestander. Pionerreirene lå i gjennomsnitt 33,8 km fra nærmeste reir som var brukt tidligere, mens senere reir i de nye klyngene i snitt lå bare 4,7 km fra et eldre reir. Med unntak av én delbestand som ble grunnlagt av to par samtidig, gikk det i gjennomsnitt 7,6 år før et andre reir ble tatt i bruk nær pionerparet.
Dette mønsteret kalles lagdelt spredning: Sjeldne lange sprang etablerer nye sentre, og deretter fylles områdene rundt inn gjennom kortere spredning. Forskerne peker på at mønsteret ligner spredningen hos mange invaderende arter, selv om den skotske utviklingen gjelder tilbakekomsten til en hjemmehørende art.
Hannene kan begrense hvor raskt utbredelsen vokser
Forskerne foreslår også at hannene kan være en viktig flaskehals for videre spredning. Hunnfiskeørner sprer seg vanligvis lenger fra fødestedet, mens hannene er mer fødestedstro og ofte velger reirplassen som brukes til å tiltrekke en make. Forfatterne mener derfor at mangel på hanner som gjør sjeldne langdistanseforflytninger, kan begrense hvor raskt nye hekkeområder etableres. Dette er en tolkning av det romlige mønsteret, ikke en direkte test av enkeltindividers bevegelser.
Tiltak kan etterligne de sjeldne pionersprangene
Tre av de åtte pionerparene brukte menneskeskapte reirplasser, og 19 % av alle bebodde reir i materialet var anlagt av mennesker. Studien hadde ikke nok data til å vise at kunstige reir i seg selv økte spredningshastigheten. Forfatterne mener likevel at kunstige reir og flytting av fugler kan brukes for å etterligne effekten av sjeldne pionersprang, og foreslår at tiltak som øker hanners spredning kan være særlig nyttige. Resultatene viser samtidig hvorfor en enkel gjennomsnittlig spredningsrate kan være misvisende: Gjenetableringen kan stå stille i flere år og så gjøre et stort geografisk sprang når et pionerpar grunnlegger et nytt hekkesenter.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.