Skyting sto for nesten alle dødsfall med kjent årsak hos dåhjort i New South Wales

En studie av voksne dåhjorter (Dama dama) i New South Wales anslo lavere årlig overlevelse hos hanner enn hos hunner: 53,9 % mot 78,1 %. Blant dødsfallene der forskerne kunne fastslå årsaken, skyldtes 22 skyting og ett en naturlig, ikke-menneskelig årsak. Studien fant ingen tegn til predasjon.
Forskerne satte GPS-halsbånd på 70 dyr – 44 hunner og 26 hanner – og brukte sporingsdataene til å anslå overlevelse og dødsårsaker. Et halsbånd som slutter å sende signal, viser ikke i seg selv om dyret er dødt eller om halsbåndet har sviktet. Analysen tok derfor hensyn til sannsynligheten for å oppdage et dyr, atskilt fra om det var i live eller dødt. Viltkamerabilder viste senere at noen dyr fortsatt levde; i andre tilfeller bidro meldinger om dyr som var skutt, sammen med de sviktede halsbåndene, til å fastslå hva som hadde skjedd.
Anslaget for årlig overlevelse når bare naturlige dødsårsaker ble regnet med, var også høyere hos hunner enn hos hanner: 98,4 % mot 93,1 %. Denne forskjellen var mindre enn forskjellen i samlet overlevelse. Tallene gjelder overlevelse når naturlige dødsårsaker regnes med, mens anslagene for samlet overlevelse også omfatter menneskeskapte dødsfall. De 22 tilfellene av skyting og det ene naturlige dødsfallet gjelder bare dødsfall der årsaken kunne fastslås, ikke alle dødsfall blant de GPS-merkede dyrene.
Disse anslagene kan inngå i modeller som brukes til å vurdere forvaltningstiltak for bestander av dåhjort som er for store.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



